søndag 16. august 2009

Canis intruktørelev samling #4: SØLEN!



Så kom endelig dagen der Zanto og jeg kunne hopp i bilen og vende snuten mot Sølenstua i Engerdal - tenk, en heeel uke med bruks! Weehee :o)
Ryktet ville ha det til at Sognefjellet var vakker, vakker, vakker å kjøre over - og siden vi hadde god tid, bestemte jeg meg for å ta turen dit mens jeg hadde sjansen - tiltross for at det er omvei i forhold til retningen vi skulle til....
Etter knirkekjøring bak en bøtteballett med campingvogner og turister som plutselig stopper midt i en sving for å ta bilder, kom vi oss endelig opp på Sognefjellet og fikk nyte den vakre naturen med en deilig tur. Gjett om vi koste oss glugg ;oD





 


Zanto koser seg på tur på Sognefjellet

Turen videre ned Sognefjellet til Lom gikk veldig fint – men vi møtte dessverre på nye forsinkelser grunnet bilberging mellom Otta og Vinstra, tidsberegningen ble spolert delux, og middag med de andre på Sølen kl 20.00 ble en saga blott.  Endelig på vei igjen, kjørte vi Atne fra Ringebu og over over vakre Friisvegen - det var så utrolig fint der, at vi bare måtte stoppe og gå tur - nok en gang ;o) Vi var uansett blitt såpass forsinket, at vi likegjerne kunne nyte den vakre naturen ressonerte jeg meg frem til :o)


Vel fremme på flotte Sølen Camping fikk vi utlevert nøkkel til hytten vår - eller "hytte" og "hytte" fru blom.
Rom med etasjesenger og lite kjøleskap heter det vel ;o) ^^



   
Herligheten :o) Men man trenger jo ikke stort mer enn en seng å sove i.... 

Mandag morgen var det felles frokost kl 08.00, oppstart trening kl 09.00. I motsetning til tidligere år der det har vært 4 hele dager med rundering, var årets program delt opp annerledes.
Vi ble delt opp i 2 grupper á 7 personer, med 2 dager hver på spor og rundering. Gruppen jeg var på startet med spor mandag og tirsdag, med Morten som instruktør. Etter vi hadde tatt gjennomgang på hver enkelts plan og mål med sportrening, erfaring med spor og sporlegging osv., la vi ut et eget spor som vi siden gikk med resten av gjengen som observatører. Veldig grei måte å gjøre det på!  Utrolig lærerikt å observere de andre, ta notater og skulle gi tilbakemeldinger på både hund og fører i sporet! Ikke uventet fikk jeg tilbakemelding på at det går unna i svingene med Zanto og meg – heldigvis understreket at det var i positiv forstand ;o)
Zanto overrasket nok de fleste med å spore så nøyaktig – selv om han bra fart også i sporet... Vinklene tok han helt fint. Fikk tips om å holde ham mer igjen i linen, og starte ham på sporet enten ved å gå direkte mot sporstart etter vinden, eller rett og slett ved å vise ham sporstart – dette for å unngå at det kan bli en rotete start.
Fikk også gleden av å se de andre gå spor; Kristin og Maya, Åsa og Morran, Kari-Anne og Heidi, Helena og Puma – for noen flinke folk! Bøyer meg i støvet!
Mari og Micke samt Anna Karin og Mix hadde ikke gått spor før, så de fikk vi gleden av å se starte med spor; alt i fra hvordan legge spor (TAG oppgave fra Morten, off kårrs ^^), samt førers oppgave under sporet (unødig å si TAG oppgave fra Morten?) – og ikke minst; den flotte utviklingen på bare 2 dager! Kjempe gøy!
Kari-Anne og Heidi er et kapittel for seg selv! FOR en ekvipasje! Det var vakkert, vakkert, vakkert å se på de to tøttene når de gikk spor. Heidi hadde en stilig variant når hun hadde plukket sporpinnen sin med at hun avleverte på håndtarget til Kari-Anne, snudde seg og gikk vanlig gange tilbake til dit hun hadde funnet pinnen før hun banket snuten ned i sporet igjen – utrolig stilig å se på! 
Kristin og Maya – ikke uventet; kjempe flinke! Man virkelig hørte Maya sin nese jobbe der hun satt den i sporet og jobbet seg fremover. Utrolig artig!
Åsa og Morran samt Helena og Puma går vilt spor med hundene sine, så vi fikk gleden av å se Morran gå et flott viltspor med rådyrskank i enden – kjempe kjekt å se hvordan de jobber, spesielt siden Zanto også går viltspor (blodspor) - i hvertfall i ny og ne da...:o)
Helena hadde hverken skank eller godbiter i sitt spor, men gjett om Puma ikke demonstrerte at dette hadde hun gjort før og gikk på, til hun kom til sporslutt der nammen lå og ventet. Imponerende spor av alle sammen! 






 Kari-Anne og Heidi går krysset spor sammen med Kristin og Maya

I lunsjen fikk vi TAG oppgave på sporlinen – kan jo ikke få heeelt fri av Morten *hehe* - så vi ble delt i ytterligere to grupper der vi skulle skrive TAG punkt for sammenrulling av sporline med instruksjoner.



Åsa TAG'er Kristin i hvordan legge sammen sporlinen med demo


Anna Karin TAG'er Helena i hvordan legge sammen sporlinen, uten lov til å ha demo

Deretter tok Kari-Anne utfordringen og skulle gjøre et forsøk i samme oppgave, men denne gangen ved hjelp av Mortens favoritt; baklengskjeding ^^

Kari-Anne instruerer Anne Karin til å legge sammen sporlinen ved hjelp av baklengskjeding 

Etter lunsj var det påtide med mer spor, denne gang et spor bestemt av Morten i forhold til lengde og belønningsfrekvens i sporet. Jeg fikk i oppgave å legge et spor på 300 m til Zanto med 30-50% belønningsfrekvens. Som sagt så gjort. Liggetid, ca 30-45 min.  Jeg fikk ordre om kun å konsentrere med om 1 ting under sporet og hadde ett TAG punkt; Stam line!
De fleste var nok litt spent på hvordan tjolahopp-tjolahei paret ville ta dette – men gjett da!  Zanto støvsugde sporet, den eneste godbiten han spyttet ut i gjen var den som hadde lagt nede i mosevannet (han prøvde å spise den 3-4 ganger med føyset den ut igjen – fysjom! sa han til alles latter :oD), ellers var det raket for goddis! Han gikk så bra, og til og med jeg fikk masse skryt for flott linehåndtering – jippi, jippi, jippi!
Fikk kjempe flotte tilbakemeldinger fra de andre med-elevene og Morten, som forøvrig syntes jeg var så heldig som hadde en så bra sporhund som støvsugde sporet! Ble så stolt av Zanto’en min :o)
Dag 2 med Morten hadde vi felt søk første ½ del av dagen. Maja og Kristin gjorde en fabelaktig demo av feltsøk for oss - for noen herlige jenter, altså!
Som kjent så sliter jeg enormt med hold fast og apporteringsbiten med Zanto siden han vil enten tygge eller leke med det han skal holde fast eller apportere...sjarmerene....
Fikk et kjempe godt tips av med-elev Kristin som også hadde hatt samme problem i sin tid med herlige Maya – holde gjenstand fremfor munnen til hunden, åpne hånd med godbit, klikke og servere i det sekundet hunden tok gjenstanden i munnen, deretter øke tid gradvis. Hurra, hurra, hurraaaa – det virket! Og av alle ting, så skulle Zanto kun gjøre dette i utg stl att på til, så dermed fikk jeg den litt gratis....vi har en lang vei fremfor oss her ennå, men nå har vi i det minste en vei å gå – har vrengt hodet i frustrasjon på hvordan gjøre dette og prøvd alt mulig syntes jeg, så jeg skal love jeg ble glad for dette tipset!
Etter lunsj fikk vi ny oppgave av Morten – han hadde laget egne oppgaver til hver enkelt ekvipasje – kjempe gøy!
Zanto skulle ha ukjent spor (lagt av fremmed) og det var alt jeg fikk vite. Åsa fikk i oppgave å legge spor for meg, mens jeg la ut et vilt spor for henne. Skikkelig gøy!
Så var tiden kommet til at vi skulle gå Zanto sitt spor – i det vi skulle til å starte oppdaget jeg plutselig Helena og Puma (med løpetid) midt i løypen. Oiiii.....Zanto og jeg fikk beskjed om å gå en liten runde, så skulle vi bli ropt på når det var klart igjen. Ikke bare ukjent spor, men nå altså ukjent OG krysset spor – av høyløpsktispe....herlig.....
Morten, Åsa, Kristin m.fl var med for å se når Zanto og jeg gikk sporet – veldig kjekt å ha flere som observerer og som kan tilbakemelde. Krysningen i sporet hadde visst Zanto ikke latt seg affisere av, og selve sporet?
Spot on – hele veien! Vinkler og alt! Konge!, sitat Morten. Er vel unødvendig å si at jeg var kjempe stolt av Zanto’en min ;oD
Dag 3 og 4 stod rundering med Cecilie på programmet vårt – oiii som jeg hadde gledet meg! (og helt sikkert Zanto også ;oD)

Zanto klar som et FLY til å starte....(bildet er tatt av Helena)

Vi hadde en runde der alle fikk vise hvordan de hadde trent og hva de hadde gjort, før Cecilie instruerte oss videre.  De fleste trodde nok at Zanto var en typisk ”stikkmotor” kar (bånn pinne de første 4-5 slagene så kaputt), men der fikk han jammen bevist det motsatte, gitt.  Zanto fyker som en rakett ut mot figuranten sin, ellevill i nikkasen, på slag 1 som på slag 15 ;oD Han gikk vel minst 20 slag på hver av de 2-3 øktene han hadde – selv om han er tydelig sliten vil han mer! Min lille venn *smask*
Jeg advarte figurantene mine om at han var skarp i nebbet og mer enn gjerne forsynte seg selv, og ba om at de klikket ham på frivillige atferder og spesielt; klikke for at han trakk seg litt tilbake så han ble servert belønning istedefor å forsyne seg selv. I flg figurantene var han ikke skarp i det hele tatt, men ivrig. What?
Må innrømme at når figurantene fortalte at han var verdens enkleste å belønne og en fryd å figurere for, hang gjeipen på knærene....visst er han enkel å belønne – han er jo matvrak – men...men...men....han er jo så rå, så skarp og...og...og....nei, var svaret – han er ivrig, men det kan figuranten styre! Jøss! Gjett om jeg ble glad :o) 
Vår jobb videre blir å trene masse trekant innkalling – av en eller annen merkelig årsak trekker ikke Zanto raskeste vei inn til meg på midtlinjen når jeg roper, men springer fra figuranten inn mot midtlinjen for så å trekke frem til meg.
Flyingsene hans er stortsett flott å se på – spesielt når han passerer meg med kort avstand og går bånn pinne ut på 50 m til figuranten sin.  Cecilie tilgav meg for at jeg ble stående igjen på midtlinjen og se etter ham (skal egentlig trekke frem-frem-frem! når hunden har passert deg på midtlinjen og er på vei ut) et par ganger, da det var riktig så vakkert slag :oD *weehee*
I tillegg ble vi tipset om å gå lange, brede slag slik at Zanto virkelig lærer seg at det er lurt å trekke frem! Tusen tusen takk til Åsa, Kristin, Kari-Anne, Mari og Anna Karin for fabelaktig figurering!  Takket være dem får også Zanto en fantastisk opplevelse med rundering – det er gull verdt å ha dyktige figuranter!
Måtte le av Zanto sånn som han så ut der han sprang fra figurant til figurant, med leverpostei over hele fjeset, under øynene og på hodet – og med et glis som strakk seg fra øre til øret der han fòr forbi meg på midtlinjen.....
 
Leverpostei gutten slår til igjen....hehe...(bildet er tatt av Helena)

Cecilie spurte så greit på slutten av ene runderingsøkten til Zanto når jeg kommenterte at han var sliten; ”Tror du han klarer ett slag til?”....jeg bare: ”Hehe...ja, det kan jeg love deg. Han gir seg ikke før jeg henter ham” – som sagt, så vist.
Da jeg gikk ut for å hente Zanto hos Mari på siste slaget, lå de i mosen og koooste med leverposteien – ”Har ALDRI sett Zanto sånn før! Så sliten, så glad, så rolig og likevel: nam naaaam med belønning!” :o) :o)
Fine Zanto’en min. Gir seg ikke, skal mer mer mer! Men sånn er det vel med aktiviteter som er så knall i padden – da jobber vi som helter, to the bitter end ;oD
Også i runderingen var det nybegynnere – utrolig kjekt å få ta del i start på en runderingskarriere for nye, lovende ekvipasjer :o)
Åsa og Popsy/Morran, Anna Karin og Mix, Mari og Micke samt Helena og Puma/Puzzel var alle fersk i rundering – men OIIIII for en utvikling etter 2 dagers kyndig veiledning og instruksjon av flinke, flinke Cecilie!
Morran til Åsa syntes det var kjekt, men siden hun var sliten overtok Popsy på 10 år. Og hun fikk vist seg frem, hun. Etter snuserunder i starten, datt poletten ned; springe frem og tilbake mlm figurantene for å få nam! Oii, dette var gøy! Tror neppe hun var sulten på middag etter disse dagene ;o)
Anna Karin og Mix – utrolig stilig å se en vakket Setter springe frem og tilbake mlm figurantene og så kjekt som det så ut at han hadde det! Et herlig syn! Helena valgte Puzzel å jobbe med siden Puma var høyløpsk. Puzzel som ligger vegg i vegg i bilen med Puma hadde nesen på så det holdt – og bestemte seg for å inspisere området, før poletten også datt ned her; jøss – kan jeg springe slik frem og tilbake og få klikk + belønning! Kult! :o) :o)
Så var det lille, skjønne Micke-licke som er kommet i puberteten. ”Mor” Mari var bekymret for at han ikke kom til å forlate henne og springe ut til figuranten – men så feil kan man altså ta! Micke fòr som en rakett frem og tilbake – flinke, lille vennen!
I tillegg til gjennomgang av rundering som aktivitet, figurantens oppgave, førers oppgave mm., gikk vi også igjennom melding i rundering (bringkobbel/ hals), flying i melding, lydighet i rundering mm.
Flinke Kristin og Maya demonstrerte baklengskjeding av melding for oss - veldig kjekt!
Som kjent og tidligere fortvilet nevnt, så har jeg problemer med hold fast øvelsen, så dette tenkte jeg skulle bli "interessant" når Zanto skulle holde løsbitt før han fikk gå ut til figuranten sin. Dette skulle baklengskjedes og vi skulle holde kort avstand fra midtlinje og ut til fig (ca 5 m), så fig var mer enn synlig for ivrige Zanto. Begynte med å ha ham på siden og "Værsågod" til fig. Fungerte kjempe bra. Deretter la vi på neste ledd; utgangsstilling før "Værsågod". Gikk også utmerket. Neste ledd etter det; holde bittet i utg stl....jatta....jaggu søren skjønte ikke pillehytten hva det gikk i og holdt som en prins? *kvakk!?* ;oD ;oD
Værsågod er en øvelse Zanto digger, men syntes er sååå vanskeli' - for han må jo "holde seg" helt til "Værsågod" kommer....kjørte kjeden flere ganger - hold fasten ble bare bedre og bedre - tilslutt hoppet han etter løsbittet for å få det så han kunne holde fast i utg stl med kontakt og få sitt "værsågod"! Konge! Dette skal brukes flittig videre - det skal jeg love! *weehee!* :oD
Har forsøkt å ta mange bilder både i spor og rundering, med det er ikka alltid enkelt å hverken huske å ta kameraet med når man går ut - eller å ta bilder når man figurerer...så jeg har ikke fått tatt bilder av alle dessverre - men tror det ble i hvertfall noen skikkelige blinkskudd av de flinke med-elevene mine som jeg fikk tatt bilder av!
Se og bedøm selv :o)

Kari-Anne og Heidi er klar, Cecilie følger med


Heidi skal ta en flying :o)


Heidi i farta!


Kari-Anne og Heidi på overværssøk, Cecilie sjekker vinden



...hmm..tror hun har fig'en sin i naso!

 
















Har deg, har deg! Må ikke tro du kan lure meg bak roten der, Anna Karin!


Popsy syntes figurant Kari-Anne er helt fabelaktig!


Hmm..er du en figurant som kan gi meg klikk + nam? Ikke? Da finner jeg meg en....


Jippi! Jeg fant Anna Karin!


Fant deg igjen Kari-Anne! ;oD


Fine gjengen! Kristin, Åsa, Mari & Helena (Kari-Anne henter hund)


Skjønne Micke er klar som et fly for å jobbe...men hva driver de andre på med? ;oD ;oD


Mari, Micke og Kari-Anne

****************************************************
Dag 5 og 6 var det en herig overraskelse som stod på agendaen; kurs med Maria Hagström!
Jeg har hatt den gleden av å være på kurs med henne tidligere, men da var Zanto 6 mnd og nyoperert så vi kunne ikke gjøre noe. Men det var virkelig interessant å se alle de andre jobbe og trene, under kyndig veiledning og instruksjon av supre Maria.
Les mer om Maria og alle hennes meritter (SM i både lydighet og bruks, skal gå VM for Sverige nå...), gode artikler og flotte treningstips på hennes side;  http://www.skogsborg.net
Fredagen hadde vi om de forskjellige momentene samt belønningsplassering, aktiv/ passiv belønning mm. Maria legger stor vekt på lek og at man skal ha det GØY med hunden - få interessen slik at hunden vil gjøre ALT for belønningen sin og "tigger" etter å få den.  Hunden skal kunne ta både rolige og aktive belønninger - det er viktig å holde balansen mellom disse, så det ikke vipper for mye over på den ene eller andre siden.
Maria pratet også om dette med å bestemme seg for hvordan en øvelse skal se ut tidlig i starten av innlæringen. Hvilken holdning/ attityde vil du ha, hvordan skal hunden bevege seg, posisjon osv. Dette er også viktig i bli øvelser og f.eks. fellesdekk. Skal hunden ha "vanlig" dekk, ha rumpen ned på siden, ha flatdekk osv.
Gjør bli posisjonene til en super gøy lek; blir hunden i posisjon -> MAX belønning og super gøy!
Tenk på at du ikke gir verdi i å ha forbud på å flytte på seg, men lær heller hunden at verdien i å være med deg og bli i posisjon er MYE mer lønnsomt. Smart sagt!
Maria tipset også om at man ikke bør trene fellesdekk før man vet at hunden kan bli liggende med forstyrrelser, avstand osv. Ha kontroll på omgivelsene og hunden din, så du kan avbryte eller belønne i forhold til forstyrrelsen rundt. Med andre ord; jobb mye med forstyrrelser så hunden nesten blir ennå mer intens i sin bli-posisjon før fellesdekk introduseres.
Tenk også igjennom hva du vil ha i Fri ved fot øvelsen; bra kontakt, god attityde osv. Om ikke du har et bilde på hvordan det skal se ut i den øvelsen du trener på, så kan du heller ikke trene dette inn....nok en god replikk fra Maria.
Ettersom vi var 14 stk på kurset, ble vi delt opp i grupper på 2 og 3, der vi jobbet sammen på ønsket øvelse innen de emnene vi hadde vært igjennom. En og en hund var i aktivitet, mens resten av gruppen observerte og gav treningstips.
Lørdag var det gjennomgang på få opp fart i øvelser og momenter, kjeder i konkurransetrening, samt at vi fikk trene på inngang til konkurranse med kommandant og full pakke. Utrolig nyttig, interessant og spennende!
Jeg kunne bablet i all evighet om denne fantastiske uken på Sølen som ble avsluttet med en kanon bra kurs med Maria Hagström, men skal heller avslutte med ennå noen flere bilder fra lørdagens trening.

En spent gjeng følger ivrig med i Maria sine teoritimer


Anna Karin og Mix


Christine og Basso med observatørene Lillian og Åsa


Simen og Oliver i full galopp!


Demo av Lotta og hundens hennes i bli-øvelse


Zanto og "mor"


Åsa og Morran


Kari-Anne og Heidi, Hilde er kommandant


Hilde og Saga, Maria er kommandant


Åsa og Popsy


Lillian og Bayla


Helena og Puma med observatørene Kristin, Maria og Mari, Christine er kommandant


Hilse og Saga, med Åsa som kommandant


Anna Karin og skjønne Mix

Min første erfaring med Sølen kan bekrefte alle uttalelser jeg har hørt; Fantastisk spor og runderingsterreng - drømmer meg helt vekk om slike "tilstander" i Bergen..sukk..kan vel ikke få pose og sekk nei...
Appell banen var også et kapittel for seg selv - men det er jo godt synlig på bildene :o)
Tenk om vi kunne hatt slike treningsforhold her da! Oii....*drømme drømme*

mandag 3. august 2009

Endelig trening igjen!

Sommertid er ikke alltid tilsvarende med treningstid - i hvertfall ikke i denne gården... i år har det vært fylling av containere etter mange års renoverings prosjekter, planering av hagen og endelig få det litt "skapelig" utenfor døren som har stått på agendaen og blitt prioritert. Ettersom man er prisgitt den hjelpen man kan få og når hjelpen kan stille - så har det blitt mest jobbing i hagen...men selvsagt deilige turer i skog og mark hver dag. Nikee har vært på besøk en ukes tid også, så det har ikke akkurat vært late dager med 2 stk "party-flatter" i hus ;oD

Zanto forguder Nikee, Nikee på sin side kan nok tidvis styre sin begeistring for en ellevill jypling med energinivå på størrelse med en Duracell kanin tilført noen ekstra volt...men sammen er de bare et radarpar og utfyller hverandre på godt og vondt. Der Nikee er rolig og avbalansert, kan Zanto ta fullstendig av - og motsatt. Kunne vel ønsket meg generelt sett at det var litt jevnere, men samtidig så elsker jeg jo når de er kreative og finner på ting - hunder med "gnist og glimt" i øyet :o)

Så skal jeg selvfølgelig innrømme at det er en liten baktanke med hagen og at det smies mens jernet er varmt; da får vi MYE bedre plass til trening fremover - ja, når hagen en gang blir ferdig ;oD *thi-hi!*

Litt trening har det selvsagt blitt - mest Freestyle øvelser og posisjoner. Jeg har bl.a. terpet på at Zanto skal kunne gå mellom bena, gå igjennom bena eller gå i 8 tall mellom bena osv., uansett om jeg beveger på dem når jeg står i ro, "slider" bort over gulvet, krysser dem...eller hva jeg nå skulle finne på med disse bena ;o)  Har så vidt også trent på "frys i posisjon" på noen av disse, men her har vi ennå litt igjen før det er i boks. 

Har også trent litt ala "værsågod" når vi har vært på tur i skogen, der hundene har måtte stå igjen oppe på stien mens jeg går alene ned siste stykket, før de får "værsågod" til å springe alt de kan ned mot meg. Kjempe morsomt! Så ut som de også digget den leken - stoppet frivillige opp gang på gang på vei nedover stien og kikket spent på meg "Kommer den gøye leken nå eller? Ikke...hva med nå da?" *hehe* For Nikee sin del har det ellers blitt mest "gå pent i bånd" trening og fokus trening - merker at det er en stund siden vi trente sammen, gitt! Men OIII så gøy han syntes det var - han var helt ellevill i nikkasen, måtte le av iveren - skjønne Nikee gutten! :o)

Zanto har blitt belønnet for frivillig å gå bak meg i skogen med tanke på fremtidig transport av figurant inn til midtlinjen i runderingen. Det er jo ennå et stykke frem til - men hvorfor ikke gripe atferden når den tilbys frivillig og forsterke den alt nå? Foreløpig er det jo bare jeg som går foran ham - i runderingen blir det jo figuranten, men alt til sin tid - carpe diem, eller seize the moment, sier nå bare jeg :o)

Runderingstrening har det forøvrig vært magert med i sommer - naturlig nok siden de fleste er på ferie i juli måned. Har dog grublet på en ny belønningsmetode som må testes ut.... For Zanto er det sterkt å finne figuranten, han er så "høy" når han finner dem at han kan bli noe skarp i nebbet når han skal ta i mot godbiter. Ikke bra - selvsagt! Det bunner naturlig nok i at jeg sannsynligvis ikke har trent godt nok på "ta pent" fra han var liten av, deretter generalisert og overført til andre enn meg som gir. Stortsett tar han fint - men som sagt når han er så "høy" og giret, så er "ta pent" rullegardinen komplett nede.  Jeg har vel heller ikke vært helt klar over at han kan bli så voldsom - når jeg har spurt så har det vel blitt tøyset litt vekk, eller jeg har fått tilbakemeldinger som "vet hvordan retrieverne er". Heldigvis har vi rundert med noen damer som har tilbakemeldt når jeg har spurt at han blir skarp, så på siste runderingsøkt som vi var med på sist måned, fikk derfor figurantene med seg t-skje og boks med leverpostei, slik at dette kan styres langt bedre - og uten at noen får en tann eller noe slikt på fingrene om han skulle bli så over-ivrig og uhellet være ute.  Jeg må selvsagt jobbe med dette og overføre det til runderingen, og er i gang med trening på det - men håper det kan være en grei løsning til rullegardinen hans "letter" på seg og "ta pent"sitter også der. På midtlinjen tar han langt penere i mot godbit enn ute "i feltet", så det er ikke over hele fjøla dette skjer.

Har også grublet på om selve belønningen bør gjøres på stikk motsatt måte enn det vi har gjort til nå; i stedenfor at det er lek, tjo-hei og jaktlek etter godbit og slikt, så kanskje han heller skal få kjempe rolige figuranter som koser, snakker rolig, stryker og gir godbiter...kanskje det kan roe ham litt ned så han ikke blir "høy" på jaget etter godbiten i tillegg til å være "høy" på å lete og finne figurantene?

Jeg testet det litt ut i dag når vi trente - holdt godbit lang ned (så ikke han må strekke halsen for å hente godbiten, men heller tilnærmet bøye hodet), satt på huk, susset på ham, klappet og strøk langs munnviken. Zanto? Han logret, og logret, og logret og logret....så ut som han koste seg glugg :o) Sa "AU" og tok hånd med godbit bak ryggen om han ble hardhendt, ventet noen sekunder før jeg tok den frem igjen og fortsatte med rolig prat, kos, susser og masse nam. Så ut som om det virket - men det er jo ikke testet i runderingen, så jeg aner jo egentlig ikke....og der er helst der problemet oppstår....  Har vært figurant for en del hunder etterhvert, Zanto er ikke på langt nær den værste jeg har vært borte i - men det er jo heller ikke et mål å trakte etter. Han må lære seg å ta pent, selv om han er så giret at han nesten besvimer av lykke.

Hvorfor jeg ikke har grepet fatt i det før kan jeg i grunnen ikke svare så godt på, annet enn det ikke har vært så mye rundering siste 3-4 mnd og det stortsett er jeg som trener med ham og belønner - og da tar han fint (med unntak av en og annen gang når han er over-ivrig)...selv om det selvsagt ikke er en unnskylding, heller en dårlig forklaring...

Ellers så har vi for første gang siden kurset i vinter gått blodspor - yey! :o) Hadde ca 30-35 minutters liggetid, rundt en 100 m (er sååå dårlig på dette med beregninger...) med vinkler og hjorteskank i enden. Høy frekvens på blodet i sporet siden det er så lenge siden sist. Mister "Eg-har-en-jobb-eg-skal-gjøre-i-rasede-fart" stakk i Zanto, og han satt av sted....noe rotete og unøyaktig sporing - men overraskende nok fikset han vinklene selv om det ble litt sånn "weeeheeee" i svingene, og skanken sin fant han óg. Skal love han var fornøyd.  Skal legge nytt blodspor i morgen - rundt samme lengde, 1-2 vinkler, lett terreng - kanskje han konsentrerer seg bedre da?

I dag hadde vi i tillegg gått tur, lekt, trent litt og slikt før sporet, så alt skulle vel i utgangspunktet ligge tilrette for at han skulle spore noe roligere og mer nøyaktig enn det han gjorde...sporet var heller ikke noe komplisert spor - rette linjer med liten vinkel her og der...trodde jeg....men i og med at det er såpass lenge siden, så kan det nok være at kriteriene var satt for høyt fra min side.....eller kanskje jeg har oversett noe i spor-trenings-biten, eller glemt noe vesentlig? Uansett blir jeg evig taknemlig for tips :o)

Må også sette fokus på GF'er og LP øvelser igjen. Apportering har jeg latt ligge en stund siden Zanto har vært i modus "tygge på alt som kan tygges på, spesielt det som er av type tre aktige greier".... - En modus han fremdeles er i...tydeligvis...*sukk*. "Hold fast" øvelsen er kjempe fin, men i det han skal plukke fra bakken så er han helt "tygge tygge tygge TYGGE" og "nænænænææ nææænæææ" , så jeg har flyttet klikket super langt frem og til at jeg klikker i det han gaper over gjenstanden og i det sekundet han faktisk bærer og holder fast. Da er det juhu og belønning. Deretter må jeg gradvis bare flytte klikket lengre og lengre, til han tilslutt faktisk kan komme inn til meg med gjenstanden uten å leke "TYGGE" leken - eller den ellers så sjarmerende "Kom og se om du kan taaaaaa meg - ædda bædda æææædda!".

Det verste med sistnevnte lek, er at han har sånne utrolig vittige krumspring og hopp at jeg må virkelig ta meg sammen for ikke å le skikkelig høyt av ham. Vil jo ikke forsterke det....men har nok sikkert gjort det på et vis, siden han fremdeles gjør dette. Skal dog sies at det ikke er på langt nær slik som det har vært, men så har jeg vært veldig på å "overse" gjenstanden han bærer på og heller belønner og roser at han kommer bort til meg - om jeg da i tillegg får en avlevering i hånd er det jackpot og max belønning på alle kanter og kroker ;oD  Kanskje ikke det mest strategisk korrekte måten å gjøre det på, men det har nå bidratt til at han i hvertfall kommer bort til meg med gjenstanden i munnen i motsetning til å stoppe en meter eller fire i fra, og for så å pigge av sted i krumspring-dansen sin....tilrettelegging og tilpassing av miljø og trening for størst mulig suksessrate, er det vel det heter så fint ;oD

Snart er det Sølen - gleder med så enormt! Har hørt så mye flott fra andre som har vært der før, så for meg og Zanto som elsker friluftslivet så bør det vel da tegne til å bli en bra uke? Håper det :o) Kan jo bli nooooe interessant å trene feltsøk med en pillehytt som; 1. aldri har trent feltsøk før og 2. ikke nødvendigvis avleverer.....

Uansett er hele gjengen fra instruktørelev kullet der - og de er det jo alltid kjempe gøy å treffe igjen! En herlig gjeng - jeg er så heldig som får oppleve dette året sammen med dem og bli kjent med dem :o) For ikke å snakke om å bli kjent med noen av de andre som alt er godkjente instruktører som man ellers bare hører om eller leser bloggen til - og beundrer ;o) Weeeheee ;oD *bitt av Zanto-basillen..kniiis :oD*

Blogger templates made by AllBlogTools.com

Back to TOP