En skal høre mye før ørene detter av....

"Tiden går, Gjensidige består" står det på et stort skilt på en vegg i Bergen sentrum - og ved å henge strategisk plassert har det blitt en slogan som nærmest har blitt brukt som et uttrykk på at tiden flyr avsted og går oss litt "hus forbi"...
Vel, tiden går oss ikke "hus forbi" - men den går jammen fort unna! Må sjekke kalenderen jevnt og trutt, og ser til min store overraskelse at mai måned snart er forbi for 2010, og juni måned står for døren.
Med snart halve året omme, kommer det automatisk litt refleksjoner. Året har ikke blitt helt det vi hadde håpet på, Zanto og jeg, men slikt kan heller ikke planlegges.
Tilgjengjeld har året gitt mange flotte, nye muligheter som ellers kanskje ikke ville dukket opp - så sjebnens veier er ikke alltid like enkel å forstå seg på - men det skal man kanskje heller ikke?

Så litt oppdatering:
Jeg har fullført min massasje og streching utdannelse på 6 1/2 mnd (14 mnd studie), og er nå autorisert terapaut på hundemassasje fra Nordisk Hundemassasjeskole (NHMS)! HURRA!
Det har vært en knallhard tid med anatomi og fysiologi, pugging av muskler, skjelett, ledd osv., men hjelpe meg så utrolig interessant og lærerikt! Har gitt meg nok en bekreftelse på at hund er min lidenskap og at de fine 4 beinte er virkelig verdt å stå på for :) Kun det beste for de beste, sier nå jeg :)
Klinikken der jeg har hatt min praksisplass under utdannelsen ønsket å fortsette samarbeidet, nå nå skal jeg jobbe der 1 gang i uken og behandle pasienter - gleder meg enormt til å starte opp!

Zanto har vært til osteopat behandling på Lillehammer og viser allerede god bedring, og det nokså hurtig både under og etter behandling, syntes jeg! Han beveger bakbena sine mye bedre, venstre fot fikserer ikke leddet utover i hvilestilling like mye som før, han strekker ut bena når han går - og ikke minst: han strekker ut bakbena i det hele tatt! Helt fantastisk deilig å se!
Siden behandlingen har Zanto strukket ut hele kroppen og bakbena sine mer de siste ukene enn han har gjort på det jeg kan huske - helt fantastisk!
Han skulle hatt oppfølgingstime nå (denne gang i Bergen), men denne er forskjøvet 14 dager - håper bare det ikke setter ham for mye tilbake i den endelig fremovergående prosessen...

Ellers så har jeg deltatt på diverse kurser siste halvåret, der diverse påstander og uttalelser fra respekterte personer innen hundefag-miljøet, virkelig har gitt meg motstand i å klare å bite tennene sammen....
Enkelte personer kan man rett og slett ikke ha en samtale eller fornuftig diskusjon med...er det da likegreit å holde munn? Er det noe vits i å bruke tid og energi på å prøve å diskutere, prate om eller forklare noe når det likevel ikke går inn? Vil man ikke høre eller forstå, så vil man ikke....(eller "vondt i viljen", som jeg kaller det ;))
Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor det overrasker meg at noen har gitte forestillinger om hund og trening, og dermed kommer med - etter mitt syn - nokså utrolige uttalelser... - men det gjør det hver gang likevel.
Noen av mine "favoritt" uttalelser; "Når en BC går fri ved fot, går den og gjeter sin fører"...eller hva med: "Klikker virker ikke", "Lære hunden å stå ved å brått kaste et lommetørkle foran nesen på den", "Hunden klarte ikke å spore fordi den ble psyket ut av en hund som bjeffet 50 meter unna, i det den andre hunden forsvant startet den å spore igjen", "Ingen andre enn meg og noen få til vet hva Positiv/negativ straff/forsterkning er for noe, og det er ingen andre enn Järverud som har skrevet om dette" (sitat dommer....)...., er vel alle uttalelser som kan få de fleste opplyste trenere oppgitt.
Trene fokus med hunden sin ved å ta tak i nakkskinnet og riste - jeg får pusteproblemer!
Så hva gjør man? Tar man "opp kampen", lar man det gå forbi i stillhet, himler med øynene og ler det vekk, eller er man som grasrotandelen og starter i det små, bygger seg sterkere så man sammen kan gjøre en innsats?

Og: Hvordan kan det ha seg at personer som har tillitsverv og høytstående roller i f.eks NKK besitter de rollene når de er så utdatert på læring og læringspsyologi - har ikke de krav på seg til å holde seg oppdatert og tillegne seg ny kunnskap og læring?
Er det slik at når man har kommet til et visst punkt i livet så "trenger man ikke" å holde seg oppdatert lengre? Er læring en loop som tilslutt ikke kommer med noe nytt? Nei, selvsagt ikke....
Jeg tenker at det bare er slik at noen ikke har evne til å tillegne seg ny kunnskap, andre ikke evne til å innse at de BØR tillegne seg ny kunnskap, andre igjen ikke evne til å innse sin egen begrensning om manglende kunnskap...
Er det fordi de ikke aner at de burde holde seg oppdatert, fordi de ikke vil, kan - eller har lyst? Who knows....det skumle, er at slike mennesker dessverre kommer langt i verden og videreformidler sin "kunnskap" og læring anno 1970-80-90 tallet.
Men, trenger det å være så ille? Nei, absolutt ikke! Det er bedre å drive med lokking i treningen enn tvangsapportering....men dessverre er det jo også slik at det alltid er noen som driver med tvangsapportering...og det er det som fortviler meg.
En flink instruktør uttalte at man aldri skal bruke ordet "aldri" på kurs om noe man ikke ønsker at ens elever skal gjøre - for da kan man være sikker på at minst en av dem vil gjøre nettopp dette....
Jeg er ikke redd for å si min mening om noen trener ved bruk av positiv straff og negativ forsterkning når jeg er tilstede - men hjelper det eller bare utsetter det noe annet - ingen syntes vel det er spesielt hyggelig å bli tilsnakket på ens treningsmetoder - eller?
Så grubler jeg: Hvem er så disse som bruker positiv straff og negativ forsterkning i sin trening? Er det uvitende trenere? Nei, det tror jeg faktisk ikke - noen er det selvsagt - de vet rett og slett ikke bedre og blir takknemlig for hjelp, tips og råd - men mange av disse er faktisk meget dyktige trenere - og positiv straff virker jo i treningen, ingen tvil om det - men hvorfor i alle dager velger de å bruke disse metodene når det finnes andre som gir bedre og mer varig læring, hyggeligere trening, samhold og ikke minst: en glad hund som elsker å jobbe sammen med sin fører?
Trives de med treningsmetodene sine? Er det forventet i enkelte miljøer at man trener slik, slik at det er ubehagelig for dem å trene annerledes? Gir det en slags makt som er digg - eller er det slik at det er "forventet" at man skal irettesette om noe går galt i treningen?

Der er nok av folk som syntes det er tull å gå på tur med hunden og ha godbit i lommen - man er jo ingen "leder" da, sier de og himler med øynene..."Åh, må du bruke godbiter du når du går tur, hjeeelpe meg"...
Da er det tydeligvis bedre å rykke i båndet og påføre hunden ubehag, skader og smerte i nakke osv., enn å rose og event. gi belønning til hunden for at den går pent i båndet - forstå det den som kan....
Det jeg finner litt utrolig er at det er tilnærmet forventet at hunden skal gå pent i bånd, passere andre hunden uten bråk eller noe lyd - det imponerer ingen om hunden kan dette (bortsett fra flinke hundetrenere som vet hva det krever i trening) - men rygge, snurre rundt, løfte en labb - det blir man mektig imponer over og syntes er helt faaabelaktig om hunden kan....
Misforstå meg rett: Javisst er det artig med triks og siruskunster - Zanto og jeg har mye moro med det selv - men hvor er logikken i dette?
Hvordan kan det ha seg at man i anno 2010, i teknologiens verden der det man trenger å vite, lurer på, har spørsmål om osv. kun finnes et tastetrykk unna - men likevel så holder noen fast på "oldtidens metoder"..?

Det var dagens grublerier og hjertesukk ;)

Freestyle Inspirasjon!

Tina & Chandi på Britains Got Talent - herlig inspirerende!

Status - trening - kurser

Jada, vi er i live!
Som så mange andre, så har tiden før jul gått som olja lyn - tiden etter likeså. En knapp uke, halvannen etter eksamen på Canis instruktørutd, startet jeg opp igjen med Massasje, streching og rehabiliteringsutdannelsen min - 1,5 år etter siste samling der....ugh...og stupte rett i det med kurser og forelesninger.
For å si det slik; det var MYE tøffere å lese seg opp igjen på dette enn det jeg hadde trodd...anatomi og fysiologi er langt i fra et enkelt fag, for å si det slik - ei heller skjelettlære, latinske beskrivelser av skjelett, legg, ligament, muskler, utspring, feste, funksjon osv. osv.
Naturlig nok har jeg ikke rukket å lese meg heeelt opp for siste 1,5 årene - men jeg har klart å lese meg så pass opp og nok til å bestå den ene eksamen - hurra hurra :o)
Kort fortalt: det har vært mye latinske navn på muskler og skjelett i denne knollen i det siste.....

Dermed har Zanto vært mye tur-hund i denne perioden, og det har vært magert med trening. Men nå er vi i gang igjen - til Zanto sin stooore glede!
I helgen har vi vært på kurs med Maria Hagström - en fryd som alltid! Lørdag tok vi for oss fri ved foten, ta/gripe hurtig, la bli (DZ), stopp øvelser, innganger til konkurranseringen o.l.
Ettersom vi var 10 stk på kurset, pluss observatører, så ble det begrenset treningstid pr ekvipasje - men mye av nytten med å gå slike kurs er faktisk også å observere andre ekvipasjer, syntes jeg.
Hvordan jobber de, hvordan belønner de, hvor kommer belønning, timing - hvilke kriterier er satt, er de tydelig nok osv. Hva kan jeg dra nytte av i deres trening i min egen trening med Zanto? Gode tips og råd taes jo alltid i mot med et stort takk :o)

Lørdag trente vi også på at hundene skal klare å "holde seg" - jobbe for belønningene sine, snabb som en cobra, aktiv kontra passiv etc.
For Zanto sin del som er et stooort matvrak, så ble det bl.a. trening på at han skal la være å dutte nesen på jakkelommen når hånden min er nedi den for å hente belønning.....jeg har vært klar over at han gjør det, men har ikke trent så mye på at han skal la være å gjøre det - som jeg sikkert burde. Dermed bestemte jeg meg for å ta godt tak i det nå.
Det gikk ikke lange tiden før han skjønte tegningen, og kriteriene ble fra å kun holde nesen vekke til at han i tillegg må holde øyekontakt, at jeg kunne kaste godbiter rundt ham, over hodet med diverse armbevegelser, kaste godbit bort i skål m.m. mens han skulle la det bli (OG holde kontakt med meg)...
Følte selv jeg tidvis stilte noe drøye krav til ham - men gutten jobbet som en helt for belønningene sine, som han alltid gjør i grunnen - jeg må skjerpe meg her! Han får nok tidvis digg litt for lett til tider, ja! ;o)
Jeg må bli mye flinkere til å utfordre ham og strekke strikken hans....for han kan - og han VIL mer enn gjerne! Og det er jo luksus!

Søndag tok vi for oss øvelser med fartsmomenter, bl.a. ruten og innkallingsøvelser.
Maria deler alle øvelser ned i grunntrening, detaljer og momenter, før hun starter med kjeder, helhet, setter sammen øvelsen og har konkurranse trening.
Ruten er en øvelse som mange har problemer med - og som Maria sa; mye av problemene man møter ligger ofte i grunntreningen eller detaljene - det fikk vi sett gang på gang i løpet av helgen når øvelsene ble delt opp og brutt ned.
For oss som derfor ikke har trent noe spesielt på ruten før - eller som ikke har trent på den før i det hele tatt - så anbefalte hun å starte med å få hundens fokus fremover og belønne for fart. Her kan man også bruke target.
I rute trening valgte jeg å starte med å klikke helt fra skracth, med at Zanto fester blikket fremover - og får sin belønning også her (kaster over hodet og frem). Det gikk veldig greit, syntes jeg, så her kan jeg nokså kjapt gå videre til neste trinn samt tenke på fart ut.
Den andre fartsøvelsen vi tok for oss var innkalling - ettersom det er en stund siden sist vi trente det, bestemte jeg meg for å ha medhjelper som holdt Zanto og som skulle slippe ham når han var spent som en strikk og klar for å springe - kriteriet mitt her var fart, fart, fart.
Gikk kjempe fint, Zanto satt av sted og hadde kjempe flott fart ut og bort til meg - var veldig oppmerksom på at jeg ikke skulle klikke på samme sted (som det er lett for å gjøre), men variere stedet jeg klikket på og belønning i fartsretning. I tillegg fikk Zanto lek som belønning ;o)
Mette var så snill og tok noen bilder for meg når vi trente :o)

Zanto i farta!

Zanto - den Flygende Flat ^^

Den leken skal jeg ha!

Lek kan også være gøy, gitt - og med luen på snai

Zanto er blitt veldig flink til å leke, men holder ikke samme intensitet gjennom hele økten som han gjør når han blir belønnet med mat. En årsak er selvsagt at han er matvrak de lux, en annen er at jeg ikke har vært flink nok til å leke med ham.

Han kan derfor ramle litt ut i en økt når det er lek som belønning, og begynner f.eks. å snuse og gjøre andre ting - hvilket han selvsagt ikke skal gjøre midt i en treningsøkt. Nevnte for Maria at det sjeldent skjer når han blir belønnet med mat, så vi kjørte en test på det - og ganske riktig; han holdt fokus på meg - lot seg forstyrre et lite øyeblikk av Maria som skulle være forstyrrende element i dekken hans, men var kjapt tilbake til meg og full fokus. Herlig :o) - men her må det også skjerpings til! Leken skal jobbes opp som mye sterkere belønning - at den noensinne vil bli like sterk som mat vet jeg ikke, men i den retning hadde jo vært fint da :o)

Som før, så var også dette kurset med Maria kjempe inspirerende! Drømmer og mål kommer på rekke og rad etter et slikt kurs, og jeg kjenner at jeg blir sånn "nå SKAL jeg ta tak i .....". He he :o)

Har bestemt meg for å få orden på fri ved foten øvelsen en gang for alle, rette opp den lille skjeve rumpa til Zanto - jeg skal bli langt flinkere til å avbryte om fokusen hans forsvinner (kaster et blikk ut til siden), bruke lek som belønning - og ikke minst: lære ham å leke selv om det er andre hunder tilstede!

(han vegrer seg litt for det)

Jeg har mange tanker om mål og ønsker både i forhold til LP, spor, blodspor og rundering - og ikke minst: Freestyle! Det er bare så utrolig morsomt, nesten så jeg lurer på om vi skulle våget oss i konkurranseringen der en gang....må gruble litt på det ;o)

Pr nå, har vi trent litt med apportbukken etter gammelt. Zanto har kjempe fine hold fast'er, kommer fint inn i utgangsstilling med ab, holder godt fast med DZ og om jeg dutter i ab når han holder den, men jeg oppdaget at om jeg tok tak i ene siden på ab og dro litt i den, så slapp han kontant. Fikk trent litt på det, med relativt fine resultater, må selvsagt trene masse mer på dette.

Ro i posisjon var også noe vi trente på i helgen på Maria kurset - viktig i alle øvelser (stå i ro, sitte i ro, ligge i ro, sitte i utgangsstilling i ro osv.), men ikke alltid like enkelt for en Zanto gutt med tidvis rastløse ben.

Dette er også noe jeg kommer til å ha mer fokus på i videre trening.

Andre ting vi har trent på, er stå under marsj. Jeg ønsker at når jeg sier "Stå" så skal Zanto stoppe kontant og fryse i posisjon omtrent i det "å'en" i "Stå" uttales - ikke sige frem og gradvis stoppe. Det har han i grunnen aldri gjort så veldig mye, men vært midt i mellom det, og den kontante stå'en jeg ønsker meg.

Her er det selvsagt mengdetrening som må til - ser bare på de gangene vi har jobbet med dette og jeg har vært klokkeklar i mine kriterier, avbrutt med "Oi, neimenn!" om feil, så blir han så fokuser på å få klikket sitt og jobber som en helt - flinke gutten.

Har også tatt opp igjen utgangsstilling da han tidvis setter seg inn skjevt (når han kommer fra høyre), og retter seg opp. Dette kan fort bli en liten mini-kjede: sette seg skjevt - rette seg opp - få klikk og belønning....som jeg selvsagt ikke vil ha noe av - hjelper heller ikke at jeg må kaste et blikk over skulderen for å se om den lange reken sitter riktig....miljøsignal delux på "rette seg opp"....

Så vi har mer enn nok å ta for oss fremover både innen LP øvelser og annet - gleder meg masse til å få tatt opp igjen spor treningen! Her skal jeg bl.a. overføre godbiter til pinner - og passer på at verdien i pinnene blir å avlevere til meg fremfor å forsterke seg selv med en av favorittaktivitetene sine; tygge på alt som er av tre....Tror det skal gå greit, så lenge jeg legger en god plan på det :o)

Har også trent litt mini-feltsøk med Zanto, han syntes det er knall morsomt - har noen opptak på det som sikkert kommer ut i bloggen etterhvert :o)

Blodspor har vi ikke fått gått siden oktober - men til gjengjeld gikk han da et riktig så nyyydelig blodspor!  Sporet var noen hundre meter langt (om jeg husker rett) med 3 vinkler og hjorteskank i enden.

Zanto var kjempe fokusert, hadde nesen godt plantet og gikk i et flott tempo. Tok alle vinklene uten problemer.

Tidligere har Zanto helst ville ta med seg hjorteskanken langt bort for å gnage på den, så vi har trent på at han istedenfor får gnage på den i den tiden det tar for meg å rulle inn sporlinene og gjøre den klar til nytt spor, før han skal bærer den med seg til bilen og får maks belønning der - fungerer kjempe fint.

Han kan fremdeles legge seg litt og gnage på vei mot bilen  - men er kjapt oppe igjen og går stolt som en hane videre med skanken i munnen ;o) Han holder nesten på å besvime av lykke når jeg roser ham underveis til bilen - syntes nok han er knakande dyktig selv, ja ;o)

Så som sagt, tanker, planer, mål og ønsker er det nok av - så blir det spennende å se da om 2010 innfrir noen av disse... ;o) Eller hva sier du, fineste Zanto'en?