torsdag 27. mai 2010

En skal høre mye før ørene detter av....

"Tiden går, Gjensidige består" står det på et stort skilt på en vegg i Bergen sentrum - og ved å henge strategisk plassert har det blitt en slogan som nærmest har blitt brukt som et uttrykk på at tiden flyr avsted og går oss litt "hus forbi"...
Vel, tiden går oss ikke "hus forbi" - men den går jammen fort unna! Må sjekke kalenderen jevnt og trutt, og ser til min store overraskelse at mai måned snart er forbi for 2010, og juni måned står for døren.
Med snart halve året omme, kommer det automatisk litt refleksjoner. Året har ikke blitt helt det vi hadde håpet på, Zanto og jeg, men slikt kan heller ikke planlegges.
Tilgjengjeld har året gitt mange flotte, nye muligheter som ellers kanskje ikke ville dukket opp - så sjebnens veier er ikke alltid like enkel å forstå seg på - men det skal man kanskje heller ikke?

Så litt oppdatering:
Jeg har fullført min massasje og streching utdannelse på 6 1/2 mnd (14 mnd studie), og er nå autorisert terapaut på hundemassasje fra Nordisk Hundemassasjeskole (NHMS)! HURRA!
Det har vært en knallhard tid med anatomi og fysiologi, pugging av muskler, skjelett, ledd osv., men hjelpe meg så utrolig interessant og lærerikt! Har gitt meg nok en bekreftelse på at hund er min lidenskap og at de fine 4 beinte er virkelig verdt å stå på for :) Kun det beste for de beste, sier nå jeg :)
Klinikken der jeg har hatt min praksisplass under utdannelsen ønsket å fortsette samarbeidet, nå nå skal jeg jobbe der 1 gang i uken og behandle pasienter - gleder meg enormt til å starte opp!

Zanto har vært til osteopat behandling på Lillehammer og viser allerede god bedring, og det nokså hurtig både under og etter behandling, syntes jeg! Han beveger bakbena sine mye bedre, venstre fot fikserer ikke leddet utover i hvilestilling like mye som før, han strekker ut bena når han går - og ikke minst: han strekker ut bakbena i det hele tatt! Helt fantastisk deilig å se!
Siden behandlingen har Zanto strukket ut hele kroppen og bakbena sine mer de siste ukene enn han har gjort på det jeg kan huske - helt fantastisk!
Han skulle hatt oppfølgingstime nå (denne gang i Bergen), men denne er forskjøvet 14 dager - håper bare det ikke setter ham for mye tilbake i den endelig fremovergående prosessen...

Ellers så har jeg deltatt på diverse kurser siste halvåret, der diverse påstander og uttalelser fra respekterte personer innen hundefag-miljøet, virkelig har gitt meg motstand i å klare å bite tennene sammen....
Enkelte personer kan man rett og slett ikke ha en samtale eller fornuftig diskusjon med...er det da likegreit å holde munn? Er det noe vits i å bruke tid og energi på å prøve å diskutere, prate om eller forklare noe når det likevel ikke går inn? Vil man ikke høre eller forstå, så vil man ikke....(eller "vondt i viljen", som jeg kaller det ;))
Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor det overrasker meg at noen har gitte forestillinger om hund og trening, og dermed kommer med - etter mitt syn - nokså utrolige uttalelser... - men det gjør det hver gang likevel.
Noen av mine "favoritt" uttalelser; "Når en BC går fri ved fot, går den og gjeter sin fører"...eller hva med: "Klikker virker ikke", "Lære hunden å stå ved å brått kaste et lommetørkle foran nesen på den", "Hunden klarte ikke å spore fordi den ble psyket ut av en hund som bjeffet 50 meter unna, i det den andre hunden forsvant startet den å spore igjen", "Ingen andre enn meg og noen få til vet hva Positiv/negativ straff/forsterkning er for noe, og det er ingen andre enn Järverud som har skrevet om dette" (sitat dommer....)...., er vel alle uttalelser som kan få de fleste opplyste trenere oppgitt.
Trene fokus med hunden sin ved å ta tak i nakkskinnet og riste - jeg får pusteproblemer!
Så hva gjør man? Tar man "opp kampen", lar man det gå forbi i stillhet, himler med øynene og ler det vekk, eller er man som grasrotandelen og starter i det små, bygger seg sterkere så man sammen kan gjøre en innsats?

Og: Hvordan kan det ha seg at personer som har tillitsverv og høytstående roller i f.eks NKK besitter de rollene når de er så utdatert på læring og læringspsyologi - har ikke de krav på seg til å holde seg oppdatert og tillegne seg ny kunnskap og læring?
Er det slik at når man har kommet til et visst punkt i livet så "trenger man ikke" å holde seg oppdatert lengre? Er læring en loop som tilslutt ikke kommer med noe nytt? Nei, selvsagt ikke....
Jeg tenker at det bare er slik at noen ikke har evne til å tillegne seg ny kunnskap, andre ikke evne til å innse at de BØR tillegne seg ny kunnskap, andre igjen ikke evne til å innse sin egen begrensning om manglende kunnskap...
Er det fordi de ikke aner at de burde holde seg oppdatert, fordi de ikke vil, kan - eller har lyst? Who knows....det skumle, er at slike mennesker dessverre kommer langt i verden og videreformidler sin "kunnskap" og læring anno 1970-80-90 tallet.
Men, trenger det å være så ille? Nei, absolutt ikke! Det er bedre å drive med lokking i treningen enn tvangsapportering....men dessverre er det jo også slik at det alltid er noen som driver med tvangsapportering...og det er det som fortviler meg.
En flink instruktør uttalte at man aldri skal bruke ordet "aldri" på kurs om noe man ikke ønsker at ens elever skal gjøre - for da kan man være sikker på at minst en av dem vil gjøre nettopp dette....
Jeg er ikke redd for å si min mening om noen trener ved bruk av positiv straff og negativ forsterkning når jeg er tilstede - men hjelper det eller bare utsetter det noe annet - ingen syntes vel det er spesielt hyggelig å bli tilsnakket på ens treningsmetoder - eller?
Så grubler jeg: Hvem er så disse som bruker positiv straff og negativ forsterkning i sin trening? Er det uvitende trenere? Nei, det tror jeg faktisk ikke - noen er det selvsagt - de vet rett og slett ikke bedre og blir takknemlig for hjelp, tips og råd - men mange av disse er faktisk meget dyktige trenere - og positiv straff virker jo i treningen, ingen tvil om det - men hvorfor i alle dager velger de å bruke disse metodene når det finnes andre som gir bedre og mer varig læring, hyggeligere trening, samhold og ikke minst: en glad hund som elsker å jobbe sammen med sin fører?
Trives de med treningsmetodene sine? Er det forventet i enkelte miljøer at man trener slik, slik at det er ubehagelig for dem å trene annerledes? Gir det en slags makt som er digg - eller er det slik at det er "forventet" at man skal irettesette om noe går galt i treningen?

Der er nok av folk som syntes det er tull å gå på tur med hunden og ha godbit i lommen - man er jo ingen "leder" da, sier de og himler med øynene..."Åh, må du bruke godbiter du når du går tur, hjeeelpe meg"...
Da er det tydeligvis bedre å rykke i båndet og påføre hunden ubehag, skader og smerte i nakke osv., enn å rose og event. gi belønning til hunden for at den går pent i båndet - forstå det den som kan....
Det jeg finner litt utrolig er at det er tilnærmet forventet at hunden skal gå pent i bånd, passere andre hunden uten bråk eller noe lyd - det imponerer ingen om hunden kan dette (bortsett fra flinke hundetrenere som vet hva det krever i trening) - men rygge, snurre rundt, løfte en labb - det blir man mektig imponer over og syntes er helt faaabelaktig om hunden kan....
Misforstå meg rett: Javisst er det artig med triks og siruskunster - Zanto og jeg har mye moro med det selv - men hvor er logikken i dette?
Hvordan kan det ha seg at man i anno 2010, i teknologiens verden der det man trenger å vite, lurer på, har spørsmål om osv. kun finnes et tastetrykk unna - men likevel så holder noen fast på "oldtidens metoder"..?

Det var dagens grublerier og hjertesukk ;)

5 kommentarer:

  1. Joda, jeg har fått et og annet oppgulp fra godt erfarne dommere og instruktører, jeg også. Et tips var at jeg måtte ta hunden kraftig når den ikke "gjorde jobben sin". Hunden jobbet jo så godt den kunne, det var bare jobben vi ble satt til å gjøre som ble så altfor vanskelig... Grøss! Men hva skal man si? Diskusjon fører sjelden frem til noe konstruktivt - man kan ikke få noen til å forstå, som ikke evner å se lenger enn sin egen fortreffelighet.

    Det er godt at verden går fremover, til tross for at det ennå er et og annet hull i veien.

    Gratulerer med autorisasjonen!!!

    SvarSlett
  2. Herlig svar Kristine!
    Og tusen takk for gratulasjonen - så deilig å være ferdig, men samtidig litt trist å ikke skulle treffe igjen en fantastisk dyktig lærer og mentor, og kjekke kurs venner...men men, sånn er det vel alltid :o)

    SvarSlett
  3. Ja, hva skal man si! blir ikke sint, bare veldig veldig skuffet!

    SvarSlett
  4. Sannheten om hundetrening ligger vel et sted midt i mellom alt. ingen har rett ene og alene. det kan nok være mulig å ha det både morsomt og lærerikt riktig om en legger til og trekker fra litt i alle leire.Grattis med alle beståtte kurs. Du er bare ufattelig intiativ rik og litt "hyper". stå på.

    SvarSlett
  5. Gratulerer!!!

    Veldig bra skrevet om treningsmetoder og diverse tåpelig utsagn! Du kan så spørre, men jeg har ikke vettuge svar! Jeg aner ikke hvorfor det skal gå såååå tregt med å moderisere hundetreningen noen hakk! Også NKK da, som er de tregeste av alle! Jeg fatter ikke!

    Det er sååå absurd; det er allmennt godtatt og røkke og klype i bikkja, men trekker man frem godis og leker, så blir man himla med øynene av! Hvor er sunn fornuft?

    SvarSlett

Blogger templates made by AllBlogTools.com

Back to TOP