mandag 28. desember 2009

Å leve med et matvrak...i julen...

Det blir lenge mellom innleggene nå for tiden, som så mye annet. Tiden før jul er hektisk for de fleste, og jeg føler jeg ikke rekker halvparten av hva jeg har lyst til, vil og ønsker - men sånn er det vel for de fleste (håper jeg...).
Julehøytiden byr på mange ekstra utfordringer for hundeeiere; passe på at hunden ikke får i seg noe den ikke skal ha, samtidig som den jo også skal få litt ekstra nam.....
Her i huset er vi stortsett forberedt på det meste med Zanto-panto, han er som kjent et matvrak av dimensjoner.
Samtidig som jeg har en knall bra forsterker i mat, så er det ikke alltid like festlig....for denne gutten stjeler som en ravn!
Til tross sin unge alder har han i løpet av disse 19 mnd spist sigaretter (fysj-om-fei!), brødposer(det var jo tross alt smuler i dem...!), fjernkontroll, ølboks, sokker, brød, pasta, kjøttdeig og Dolmio, egg og eggeskall, aluminiumspapir (farlig, farlig - kan klistre seg til tarmene!), chips, karameller, Extra drops og tyggis, Xylitol tyggis, samiakk drops m.m - han har tatt en Houdini og kommet seg ut av buret i bilen og spist 2 kg hundesnop - og likevel oppført seg som om han aldri har sett mat før når vi går på trening 1 time senere.
Vi har kommet hjem til et hus som tidvis ikke har sett riktig klokt ut - tiltross for at vi har vært sikre på at alt spiselig, fristende og spennende er fjernet eller plassert på lukkede rom, i skuffer og skap.....
Noen ganger kan det se ut som om Zanto har tenkt "Sjå eg har pønta for deg" lykkelig og glad som han er, hoppende fra gangen og inn i stuen så åpenbaringen kan vise seg; Toalettpapir over hele huset! DET må jo være kjekt å komme hjem til, syntes Zanto? Eller...? ^^
Det har vært mange morsomme situasjoner, men også litt frustrasjon og oppgitthet - skal innrømme det!
Det som er verst, er når vi kommer hjem etter mange timer vekke og oppdager at han har fått i seg mat og snop som er farlig for hund....da er det ikke morsomt i det hele tatt.
Når spiste han det, er det lenge siden? Hvor mye har han fått i seg osv. osv., er typiske ressonement vi må gjøre oss.
Fredag før jul var Zanto 6-7 timer alene, han hadde fått opp skyvedøren til kjøkkenet og virkelig hatt the time of his life! And this is what it looks like (Zanto sin time of his life, altså):





Som bildene viser, så var det altså en del sjokolade her, en 2 liters boks med havreflarn med sjokolade og masse masse mer. Så, hva gjør man når man kommer hjem til noe slikt? Annet enn å rydde, selvsagt.
Måtte selvsagt få Zanto til å kaste opp. Sjokolade er som kjent for de fleste farlig for hunder, og kan være forgiftende så da er det bare til å brette opp ermene og sette i gang. Natten var knapt startet, men etter noen timer med sjekking av temp, puls, hjerteslag, gulping og intens slikke-smatting (Zanto sitt tegn på at han kommer til å kaste opp), kom det endelig opp igjen både her og der. Litt pjusk, men ellers i fin form. Phu!
Dagen etter, og etter nok en tømming, var pillehytten back in business. Like glad, ivrig, lykkelig og fit-for-fight som ellers. Skulle ikke tro han hadde spist en uhorvelig mengde mat og snop som ikke skal ned i en hundemage under ett døgn tidligere....

Så nok en gang kan vi trekke på smilebåndet og le av alt denne her "rakkeren" finner på og gjør. Han har jammen hatt uflaks med sår og skader, men jaggu meg om ikke han har en solid posjon med flaks også! HELDIGVIS!
Og jeg garanterer; over nyttår bærer det avsted til veterinær for å ta blodprøve av lever og nyrer....for det er det som er så skummelt med sjokolade og slikt - hundden kan tilsynelatende klare seg utmerket, men det de færreste vet er at slike ting kan gi skader på lever og nyrer, og dermed ha ettervirkninger uten at man klarer nødvendigvis å sette det i sammenheng med sjokoladespising fra tidligere....

Jeg har heldigvis både bok om Førstehjelp på hund, lest om forgiftninger og skader på hund og hva man skal gjøre, vært på foredrag m.m., og er derfor godt kjent med at jeg måtte få Zanto til å kaste opp. - Men hvordan får man en hund til å kaste opp? Stikker man fingen i halsen på den? Nei, selvsagt ikke.
Gi 1 ss salt bak på tungen eller medisinsk kull. Dette gjelder ikke dersom det er snakk om at hunden har fått i seg kjemikalier, etsende stoffer osv. (frostvæske, rottegift o.l.). Da skal man IKKE få hunden til å kaste opp, men komme seg til veterinær umiddelbart.
Kommer man seg til dyrelegen før 2 t er gått, er sjansen for at det som er inntatt også kommer opp igjen.

Sannsynligvis har sikkerhetskontrolleringen på dører og slikt her i hjemmet vært slapp siste tiden siden det ikke har vært noen "uhell", men jeg skal love at den er kraftig strammet opp.
Tenk; 60 gr sjokolade pr kg/ kroppsvekt kan være dødelig dose og gi krampe, oppkast og hunden kan gå i koma! For ikke å glemme senskader på lever og nyrer, som tidligere nevnt.
Zanto slapp heldigvis akutt veterinær besøk denne gang - han elsker veterinærene sine, så for ham hadde det bare vært lykke på jord....men blodprøve av lever og nyrer - det skal vi ta, så han skal tidsnok få besøke dem uten at han trenger å ta slike "stunts" på forhånd...

Andre hverdagslige matgjenstander som er farlig for hund;
- Alle typer løk er farlig og forgiftende for hunden. Gul løken (den vi bruker i matlaging) er farligere enn hvitløk. Gir leverskader, blodfattighet
- Druer og rosiner, noen av disse har en sopp som er giftig for hunden. 2,8 gram altså ca 5 rosiner kan gi nyresvikt
- Xylitol i sukkerfri tyggis inneholder ca 0,15 g Xylitol. 0,5 g pr kg/ kroppsvekt er farlig for hunden. 1/2 pk tyggis er alvrolig, og kan gi kramper (hypoglykemi) og leverskader
- Macrademianøtter, ca 1 nøtt pr kg/ kroppsvekt kan gi kramper, sjangling, balanseproblemer, CNS symptomer
- Legemidler for mennesker, eks Ibux/ Paracetamol, mer enn 5 mg pr kg/kroppsvekt er giftig dose og kan gi skade på mage, lever og nyresvikt. Ingen smertestillende medisiner til mennesker skal brukes til hund eller katt!

Et litt alvorlig innlegg denne gang. Førstehjelp for hund er fornuftig for alle hundeeiere å tilegne seg kunnskap om. Hva gjør man når uhellet først er ute - og ikke minst: hva skal man ikke gjøre?

NRK avd Bergen og Omegn hadde veterinær på besøk i november, som holdt foredrag for alle klubbens medlemmer om førstehjelp på hund og hva man skal og skal ikke gjøre når uhellet først er ute. Utrolig mye viktig og nyttig å lære. Synd det er så få som stiller på slike viktige medlemsmøter med foredrag. Eller kanskje folk er knall flinke på dette og kan alt om det? Ikke vet jeg, men jeg har mine tvil om sistnevnte....

Så, fra alvor til noe litt mer hyggelig men fremdeles innen kategorien "ting som går ned i en hundemage"; tips til sunnere hundesnop enn griseøre: okseøre! Magrere enn griseøre og ikke så mye salt i, i flg mine "kilder" ;o) Og ikke minst: større.... ^^
Zanto syntes de er helt knall i padden, men det syntes han jo om det meste da...hehe :o)
Så, vel blåst jul! Håper julen har vært super for 2 som 4 beinte, og sender de beste ønsker for en fortsatt fin-fin romjul og et flott nytt år! Litt sent, men godt:



mandag 2. november 2009

Problematferd og Hundens språk

Helgen etter Trondheim, var jeg så heldig å få delta på et 3 dagers seminar om "Hundens språk", med Arne Aarrestad (grunnlegger av Siddis Hundeskole og forfatter av boken "100% positiv lydighet").
Fredag var det foredrag, lørdag og søndag var det både teori, bilder og film, samt observering av hunder som møtes - hanner møtte andre hanner, tisper møtte andre tisper - VELDIG INTERESSANT!
Helgens emne var Hundens språk og tok for seg bl.a.;
- hva er språk/ signaler?
- hva brukes språket til?
- språk/ signal typer og begreper
- hva kan språket fortelle om hunden
- møte mellom hunder
- dempede signaler kontra sinte
- aggresjon - hva er det?
- hund og mennesker
m.m.

Det som vil overraske de aller fleste, er at hunder som "utagerer" er i 9 av 10 tilfeller faktisk redd og har lært seg at "forsvar er beste angrep"...kjekling kan fort bli ennå mer alvorlig bråk om eiere/ hundeførerne blander seg fremfor å la hundene løse det selv siden de tross alt snakker samme språk - et språk vi ikke er så flinke til.
Da tenker jeg ikke på alvorlige situasjoner der hunden din kan bli utsatt for skader og slikt, men situasjoner der det er litt brumming og tilsvarende - som stortsett løser seg etter usedvanlig kort tid (om ikke eier rykker til i båndet og begynner med "neeei" osv.).
De fleste hundeeiere (med respekt for seg selv og hunden) har lest Turid Rugaas "Hundens språk - de dempede signaler" og har til sin overraskelse oppdaget at hunden faktisk demper i mange situasjoner.
Slikke, snu hodet til, blunke, unngå øyekontakt, gjespe m.fl. er vel kanskje de mest "kjente" (om en kan si det slik - altså signal de fleste har lært seg er dempet signal), men det er altså vel 35 dempede signaler hunden formidler oss - så listen er lang - det er bare til å sette i gang med å lære seg å lese hunden sin ;o)
Løfte labben er bl.a. et dempet signal - stortsett fra valper, men det kan forekomme hos voksne som er så ekstremt stresset at de blir barnslige i situasjonen, riste seg er et annet, gå sakte, sitte, krype, snu ryggen til, nyse...ja, som sagt; listen er lang!

Det som gleder meg stort når jeg er på slike seminarer, er når myter knuses ned i støvlene av dyktige fagfolk - og folk som faktisk vet hva de snakker om, i motsetning til den store gruppen folk som uttaler seg og snakker om emner de vet begrenset om - eller i værste fall; har hørt om.....og tror de kanskje kan....
Dominanse for eksempel. Hva er dominanse i hund? Hunder som defineres som dominante av eier - hva betyr det?
Som oftest er det en redd og utrygg hund, som tolkes som dominant fordi den gjerne "kjefter", knurrer eller tilsvarende til andre hunder - ref nevnte punkt over; forsvar er beste angrep - kanskje det skumle da forsvinner om jeg "kjefter" det bort...?
Dominanse i den reelle hundeverdenen, er i forbindelse med konkurransesituasjoner mellom hunder - eks. hvem kommer først til maten? Den som kommer først til maten er dominant over den andre - i den situasjonen. Vil du da si at dominanse fremdeles er en atferd?

En annen ting Arne Aarrestad også tok opp var hundens haleføring og knurring - to svært misforståtte signaler. Den mest misforståtte haleføringen er den høye og intenst logrende (øverst i halen) - denne er tolket av oss mennesker til å være den "dominante" - men viser på ingen måte en "dominant" hund, men som oftest en usikker hund. Husk at logring også kan være et dempet signal! 
Knurring betyr stortsett alltid at hunden er utrygg og opplever situasjonen som uttrygg. - Nok et misforstått signal.

Så - hva bruker hundene språket sitt til?
De bruker det bl.a til samarbeid, jakt, unngå konflikt (bare se på hvordan hunden din reagerer om dere har en krangel hjemme...), fjerne/ holde unna konkurrenter eller truende individer m.m.
Kan språket da fortelle noe om hunden?
Ja, gjett om! Den kan fortelle om hunden er trygg, om den er usikker/ redd, er den offensiv (melder fra om at den føler seg truet e.l.), er den defensiv (vil ikke bruke aggresjon selv om den er livredd), ønsker den kontakt, har den det bra, hva kan det forventes at den skal gjøre, osv. osv. osv.
Vi kan lære oss å lese hunden og dermed anta hva den vil gjøre i de forskjellige situasjoner - f.eks. i aktiv hundetrening. Syntes hunden det faktisk er superkjekt å ha eier bøyd over seg - klapper og klemmer på den? Er det naturlig for hunder å klemme hverandre?
Hva sender den ut av signaler - er den glad og trygg, eller slikker den seg f.eks?

Det interessante var at helgens høydepunkt; hanner møter hanner, tisper møter tisper - var noe helt annet enn hva man hadde trodd. Man forventet sannsynligvis at testosteron bombene skulle flakse på hverandre som i en Lion King scene, der lyder, labber, grus og pels skulle ende i et eneste stort virrvar - men den gang ei.

De var så flinke å lese hverandre, tolke signalene som ble sendt - og trakk seg unna dersom den andre hunden signaliserte at den ikke syntes det var så kjekt eller den var utrygg. En fryd og helt herlig å se!
Emnet er enormt, læren likeså og meget interessant - istedenfor at jeg skriver alt om helgens seminar her, anbefaler jeg heller på det aller aller sterkeste å ta et slikt seminar jevnt og trutt. Dette er emner vi lærer masse av og om ennå - emner man aldri blir utlært i. Hver dag lærer man noe nytt, og hver hund har sin egen personlighet - heldigvis :o)

Helgen etter bød på nok et nytt 3 dagers seminar, denne gang: Etologi - læren om dyrs atferd, med alltid like dyktige Maj-Britt Iden som foreleser.
Emnene var noe likt siste helgs seminar - alltid like spennende og interessant;
Evolusjon domestisering, frykt, språk og signaler, arv og atferd, atferdsproblemer, seperasjonsangst, frykt og fryktaggresjon, dominansaggresjon samt å leve med en problem hund.

Et godt poeng man må ta til seg: For å vite hvordan hundene våre fungerer i dag - må vi også vite hva som har skapt dem slik og hvor de er i fra!
Og for sikkerhetsskyld; hunder er ikke ulver.

Maj-Britt tok også for seg dominans og hvordan vi bruker dette ordet. Og for å presisere nok en gang; dominans er noe som kjennetegner en relasjon - ikke et individ (hunden kan ikke sitte alene i stuen og være dominant...). Korrigering er også et ord mange forbinder med negativitet og straff (me included).
Før vi begir oss ut på diskusjoner i det vide og brede bør vi helst bli enige om hva vi definerer det som - andre kan faktisk definere ordet på en annen måte enn deg, og som ikke nødvendigvis har noe med straff eller tilsvarende handlinger å gjøre.
Når man kniper hunden i øret - er det korreks eller korrigering?
Hva med brøle til hunden og tilsvarende?
Uten noe ytterligere kommentarer rundt dette vil jeg bare si at etter mitt syn er det er totalt unødvendig å korrigere eller gi korreks - det finnes så utrolig mange andre, og langt hyggeligere veier å gå for å nå ens mål både for hund og for eier. Mulighetene er der - hvorfor ty til oldtidens metoder når det finnes noe som er langt bedre og mer effektivt?
For å sitere Susan Garret; "When you correct a dog, you are actually punishing him for your poor training."
En påminnelse mange kan kan ha godt av....

Gå på seminar med Arne Aarrestad, Maj-Britt Iden eller andre oppegående som faktisk vet hva de snakker om - ikke kvasi folk som tror og mener de vet så mye (som er fordums historie og der de 50 årenes siste læring og kunnskap ennå ikke er fanget opp...), og som tror at hunden ligger og grubler om natten på hvordan den kan klatre i rangstigen og bli sjef i familien.....

tirsdag 20. oktober 2009

Riverdance hund!

Det er bare noe av det kuleste....! Sjekk denne pillehytten :o)

Riverdance Dog
Riverdance Dog

fredag 9. oktober 2009

FERDIG!

Etter uker med sykdom og sår på Zanto, kom formen seg endelig sakte men sikkert!
Passet jo ypperlig siden vi skulle til Trondheim og ha avsluttende eksamen i Canis instruktør utdanning helgen 04-05 oktober.
Vi fikk hele 3 dager til å forberede oss, og jeg skal love jeg hadde litt hikke og sommerfugler i magen...
Sist vi trente, så var det Freestyle, Freestyle, Freetsyle  så naturlig nok lå dette øverst på tilbudslisten for frivllige atferder - alt annet var søkk vekke....
Sa jeg "sitt" så bukket han, sa jeg "dekk" så rygget han....dette var ord han aaalldri hadde hørt før, prøvde han visst å si til meg - eller han bare kjørte en total ignorering av hva "mor" sa, for "jeg vil heller dette; se på meg da, se på meg! Weehee, hva jeg kan, altså!"
*hehe*
Noen kjappe rep på frivillge sitt, dekk, stå og slikt - så kom det på løpende bånd igjen - heldigvis.
Han var treningsklar så det holdt, så utgangspunktet - tiltross usigelig lite trening siste 5 ukene - tilsa at dette faktisk kunne gå vår vei...uten at jeg helt hadde troen på det....

Fikk selskap i bilen fra Bergen til Trondheim av min mor - kjempe koselig. Hun ville så gjerne se fjellene i høstfargene - og gjett om ikke hun fikk sett dem! Da vi dro fredagen fikk vi altså knall blå himmel og et fantastisk vær hele veien til Trondheim - kunne ikke bestillt det bedre :o)
Vel fremme etter 10,5 timer i bil inkl stopp på Voss, Filefjell (blåste kaaaldt...brrr), deilig lunsj i naturen på vakre Valdresflya og mini stopp på Dovre, var det småprat med de andre som også var kommet frem - og ellers rett i loppekassen.
Eksamensdagen opprant, og de fleste møtte opp i det sure, blåsete høstværet godt påkledd, med smil (dog noe nervøse smil) om munnen og ville vel helst bare sette i gang og få eksamen unnagjort.
Zanto og jeg skulle på Cecilie sin gruppe og bedømmes som nr 3. Jeg liker best å være tidlig i gang, så jeg slipper å gå og grue meg hele dagen...
Et lite bytte med en med-student, så endte vi opp som nr 4 ut....
Fikk grei nok kjede som vi skulle baklengskjede, med noen momenter som jeg hadde håpet vi ikke skulle få (hold fast apportbukk...min store usj-og-æsj øvelse, Zanto sin favoritt leke...) og sitt fra holdt under marsj med innkalling. Hele kjeden var: FVF 10 meter (tror jeg, om jeg husker rett) - holdt - sitt og bli sittende - innkalling fra 10 meter - utgangsstilling - hold fast apport bukk - dekk.
Vi hadde 20 minutter til rådighet og som vi kunne bruke som vi ønsket.
Jeg meldte fra at jeg kom til å starte med momenttrening og ta for meg sitt fra holdt under marsj - ettersom vi aldri har trent dette før (kun sitt og bli sittende i front - ikke under fvf...), samt bli sittende og innkalling da vi da naturlig nok ikke har hatt den heller....
Zanto har etterhvert fått en knakende fin hold fast, men ettersom det som sagt var en stund siden vi hadde trent, så var jeg spent - veldig spent - på denne....
Vi satte i gang, følte vi hadde en bra økt og utrolig nok fikk jeg lært ham sitt, bli sittende + innkalling til utg stl på kort tid! Herlig!
Når jeg var ferdig med monent treningen, gav jeg beskjed om at jeg startet kjedingen - og det er her det gjelder å holde tungen rett i munnen....
Følte selv det gikk veldig veldig bra - men bedømmingen og resultatet måtte vi altså vente på til alle 13 med-elever var ferdige....ugghhh....

Vi skulle også bedømme de andre som hadde eksamen, så tiden gikk i grunnen fort unna med god stemning og glade fjes (spesielt fra de som var ferdige ;oD)
Jeg fikk at jeg hadde hatt perfekt kjeding, men visst nok hadde tatt en fremlengskjeding fra sitt - bli sittende og innkalling 1 gang. Kjedelig!
Jeg var sikker på at jeg kun hadde gjort det under momenttreningen min for å sikre bli sittende, og før jeg startet kjedingen.
Så jeg fikk ny kjede - enkel som bare det;
baklengsmarsj med fokus 3 m - direkte over i fvf 5 m - håndtarhet fra fvf posisjon og frem til front (hunden fryser nese i hånden) - sitt - dekk.
Disse momentene visste jeg at Zanto hadde i boks, så jeg startet kjedingen med én gang.
Denne gang var det Morten som bedømte. Fikk kjørt igjennom kjedingen 2 ganger før han kom smilende i mot meg, ristet med hodet som om "ja var dette noe problem for dere da?", holdt "labben" ut og gratulerte meg.  Er det saaant? kom det overlykkelig fra meg, før jeg kastet meg rundt halsens hans (stakkers) etter en klem ...hihi....sååå glad! JIPPI! SÅ GØY!

Om kvelden var det deilig middag med alle sammen, med desto tilhørende god drikke. Mamsen min var igjen på hotellet og hadde en sliiiten Zanto hos seg, mens jeg hadde en koselig kveld med de andre fra 2009 kullet.
Fikk mitt fine bevis med kommentar "årets gladeste kurselev" (kniis, jeg syntes jo alle var glede hele tiden jeg da - men det er nå meg...ser det positive i alt), og så fikk jeg jaggu meg ekstra premie for årets beste TEAGTeach prosjekt! HERLIG!

Søndag var det servicehund arbeid og klikkertrening på hest som stod på plakaten - kjempe gøy!
Har hatt om servicehund tidligere når Michele Pouliot var i Oslo i april 09, så jeg visste litt hva det bestod i. Valgte meg oppgave at Zanto skal dekke på teppet sitt når det banker på døren - der da banking på døren blir signalet hans for å springe til teppet sitt for å dekke.
Dekk har vært Zanto sitt sikreste kort alltid - han har hatt nydelige klaskedekk, men disse satt laaangt inne...
Klikket og belønnet ham for stå på teppet og deretter dekk - men oppdaget plutselig at han jobbet i front av meg han, og hadde ingen som helst formening om eller knyttet det sammen med at han dekket på teppet...hmmmm....i tillegg begynte han med stå på teppet og fryse i posisjon - som kommer av at jeg holder på å lære ham å tigge pent...så kom alle bukkene, ryggingen, hopp osv. som vi har i Freestyle programmet vårt opp igjen, så da var det bare å gå noen skritt tilbake og starte på nytt.

Vi kom ikke så langt at vi fikk lagt på banking som signal - men vi kom nå så langt at han skjønte det var dekk på teppet det dreide seg om - og da er vi noen gode skritt nærmere slutt resultatet ;oD

Etter en deilig lunsj var det vår gruppe sin tur til å klikkertrene hest....jeg har et slags skrekk-blandet-fryd forhold til hest. Syntes de er fantastisk vakre, skulle gjerne likt å kunnet mer om dem (men i og med at jeg har begrenset tilgang til hest ellers, så blir det naturlig lite av seg selv..) - men har også veeeldig respekt for dem og syntes de er stooore.....(=litt småredd, ja).
Fikk klikkertrene skjønne, fine Nina til å ta bittet selv - jeg blir jo så glade når de får det til at jeg vil jo smaske og kose masse med dem, men kjenner at jeg ikke helt tør å slippe med "løs" med 500-600 kg hest....hehe...en god kos fikk vi nå - og når jeg først blir trygg på dem og skjønner at de ikke har tenkt til å spise meg eller stange meg ned (som om de var en geit...), så blir jeg langt mer modig, og hadde nok absolutt turd å sette meg opp på ryggen.
Har gjort det med hestene naboen steller for, rir og trener - men det er noen år siden sist. Det er jo fantastisk å sitte på en hesterygg! Må innrømme det!

Etter vi var ferdige med den aller siste helgen og samlingen, dro mamsen min og jeg ut og spiste med mine med-kurselever Hilde og Tone. Vi hadde en kjempe trivelig kveld med deilig mat, dessert og drikke.
Utladet etter helgens begivenheter - var det tidlig i seng, for å være opplagt og klar til hjemturen dagen etter.

Været hjemover var dessverre ikke så bra som været til Trondheim, men etter sludd i Oppdal, snø-og isete over Valdresflya kom vi trygt over til Beitostølen og kunne spise lunsj og strekke på bena. Over Ryfoss var det ørlite snø her og der, men på Filefjell - der det skulle snø hele dagen og være virkelg mye snø på veien - der var det ikke et snøfnugg i veibanen - og knapt med snø på sidene. Deilig!
Stopp og luftetur på Voss igjen, før den siste timen hjem etter en deilig tur og en flott helg!

Rart å tenke på at vi faktisk er ferdige! Jøss....er nok ikke helt gått opp for meg, tror jeg...
Har kjent på at det ikke har vært bare-bare å gå med en hund på trenerutdannelsen og en annen på instrutkørutdannelsen - det har vært tungt å starte med grunnferdigheter på nytt med ny hund (selv om man uansett hadde trent på dem) - hadde jo vært enklere å bare fortsatt med Nikee som alt kunne dem - men oi så mange erfaringer og mye læring det har gitt! Hund er en berikelse og glede i livet - Zanto er bare en unikum og en skatt.
Han har jobbet som en helt for meg gjennom hele året - min skjønne lille pillehytt - er ham evig takknemlig for det (her han ligger og snorker og prumper som bare det med sine snikende ulltepper...)!

Gratulerer SÅ MYE til alle mine herlige med-studenter på Canis instruktørutdannelse 2009, vel bestått alle sammen med en super eksamen og takk for et fantastisk år!
Det har vært en sann glede å bli kjent med dere alle - håper virkelig vi holder kontakten og treffes igjen!


"Ahhh...ferdig og bestått!"

tirsdag 22. september 2009

Pingvinen og den syke....

Zanto har hatt maks uflaks de siste ukene med sår og skader om en annen.

Det hele begynte med noe som så ut som et lite skrubbsår på "albuen" på høyre fot i slutten av august. Klippet bort pelsen rundt og på såret, så det skulle få luft og tørke. Så ut til å gå greit i 2-3 dager...til det begynte å plage ham...i løpet av en natt hadde han slikket og slikket sånn på såret at det var blitt et krater, full i betennelse.
Renset med Pyrisept og grønnsepevann, la på bandasje for at det skulle få beskyttelse. Niks. Ingen virkning. Veterinær anbefalte at jeg fortsatte å rense med Pyrisept, la på Aselli sårsalve (har litt zink i seg og kan tørke ut sår), bandasjerte og hadde på lampeskjerm - sammen med doser med Rimadyl og Synulox, ro og hvile. Gikk kjempe fint. Helt til jeg oppdaget at Zanto slet i den selvklebende bandasjen.

Fra tidligere erfaring med Max, så lærte jeg å ikke ha så stram bandasje.....så bandasjene Zanto hadde (bytter 2 gg daglig), satt såpass løst at de faktisk måtte hipses opp flere ganger da de ség ned på foten. Når jeg tok bandasjen av og stakk ut foten hans for å sjekke hva det var som plaget ham, fikk jeg litt av et sjokk.
I all sin "hemmelighet" hadde det dannet seg et gruelig stygt kjøttsår på fremsiden av foten, akkurat i leddet der foten bøyes og strekkes. Fysj og æsj.
For det første ble jeg rystet over at jeg ikke hadde oppdaget det tidligere - jeg sjekker ham hver dag, og bandasjen ble jo byttet 2 dager pr dag! - og ikke minst: hvordan i hulaste heitaste hadde det gått til å bli et slikt sår (fremdeles; uten at jeg hadde sett det før?!)?
Har brukt selvklebende bandasje et utall ganger tidligere, da kjøpt hos veterinær, denne gang kjøpt på sportsbutikk - men det skal jo være samme greien? Eller...? Det er jammen ikke godt å si - men én ting var i hvertfall sikkert: dette måtte gjøres noe med, og det nuh!
Ringte veterinærkontoret, forklarte situasjonen, ble anbefalt Optima hudrens og 98% aloe vera.
Fortsatte på Synolux og Rimadyl, lampeskjerm og rensing til den store gullmedaljen. Syntes ikke aloe vera'en hadde noe effekt what so ever på såret, ble anbefalt av både min søster og Anette (som begge har studert microbiologi og virkelig kan dette med å rense sår) å rense såret flere ganger for dagen, men la vær å legge noe salve eller aloe vera på og fortsette på anitibiotika. Som sagt, så gjort.
Såret ble faktisk bedre. Det ser fremdeles gruelig stygt ut, men nå er det i hvertfall ingen betennelse lengre - Hurra :o)

Jubelen og håpet om en snarlig frisk hund kom litt for fort....
Onsdag for 1,5 uke siden bar det på nytt til hastetime til veterinæren. Denne gang pga et hjortekjøttbein Zanto hadde fått - og slukt.....litt vel fort og litt for lite tygget.....
Han hostet og harket, brakk seg og kastet opp og hadde det ikke noe spesielt kjekt, stakkers.
Full narkose, røntgen og endoskopi....var redd for at det hadde satt seg et ben i hals eller bryst på Zanto - men heldigvis var det ingen ting der.
Desto verre var det i magen på ham, stakkers. Den var rød og hissig som bare det - spisse nåletagger av noen benrester som lå og kokkelurte i magesekken hans.....
Ny "sykemelding" med ro og hvile, 5 ml Antepsin mixtur 2 dager daglig i 10 dager, oppbløtt fõr og nok et nytt forbud mot trening....i tillegg; hvis ikke kjøttsåret var begynt å gro skorpe på, så var det inn og sy....

Så sånn går no dagan her på Vestlandet med den syke. Mangel på trening og knapt med tur siden slutten av august tar på oss begge - men! Helsen er viktigst. Alltid.
Zanto har også sovet ekstremt mye disse ukene, så det er tydelig at det har vært infeksjoner og andre "vondter" som virkelig har tatt på ham, stakkers.

Nå ser det ut som om kjøttsåret endelig har tenkt til å gro - hurra hurra - så jeg håper virkelig at Zanto slipper å sy. I såfall ser det svart ut for deltakelse fra hans side i Trondheim første helgen i oktober....
Vi har ennå litt igjen før ny vurdering på om aktivitetsnivå så smått kan starte opp igjen, så vi får jammen ikke gjort spesielt med forberedelser til eksamen.
Ikke får vi gjort ferdig Freestyle oppgaven i tide heller...usj og æsj.
Heldigvis har Morten gitt meg utsettelse på Freestyle oppgaven, så den får vi bare ta grundig tak i så snart Zanto er på bena igjen. Må nok kjøre en del rep trening før vi kan starte kjedingen igjen.
Jeg har delt øvelsene våre opp i 3 kjeder, der vi var kommet så langt at 2 av kjedene var kjedet sammen - skulle kun legge på siste kjede da dette startet...

I mellomtiden har jeg plutselig fått litt "tid til overs", og ser på skikkelig fjaseopptak fra Freestyle treningen vår, jeg har musikk på øret - merkelige fakter med hendene når jeg går (Ja Simen og Kari-Anne, dere hadde helt rett på Sølen - hva i alle dager...hehehe!)...ser rett og slett ut som en pingvin!
Vet ikke om jeg skal le, skrattle, legge meg ned og gråte - eller legge til litt vagging i gangen....
(Ja, Simen - du har rett - det er noe jeg gjør for ikke å dunke hånden borti min lange reke når vi går fvf...)

Sannsynligvis jeg velger en av de 2 førstnevnte - eller sistnevnte. Er det ikke en melodi som heter pingvinenens marsj? Kanskje vi skulle brukt den på Freestyle oppgaven....hehehe....
Som i huga Coldplay fan har jeg vurdert om vi må bytte låt, der koreografien starter med at jeg hopper opp og ned som en gal og hyler til Viva la vida (skal se ut som jeg er på konsert, da - bare for å forklare bedre...), mens Zanto står med et lettere "Ka i alle dager driver du med?" uttrykk (han får det når jeg tulle danser med ham..hehe), legger labbene og overkroppen på en stol, og gjemmer snuten ned i sprekken på stolryggen...hehe...
Har også grublet på om vi skulle hatt en slags tribute til Michael Jackson - hehe.....hadde vært kult da...men enn så lenge så holder jeg på opprinnelig oppsatt "program"....

Er ikke sunt med syk hund og ingen trening på lang tid, kreativiteten bobler litt for mye....

Inntil Zanto er friskemeldt, så får jeg heller bidra med en liten snutt av trening på Freestyle program med musikk til...- alt er jo bedre enn ingenting - ikke sant? *høh høh*

lørdag 12. september 2009

En smakebit - video av TAG Teach

Som elev på Canis intruktørutdannelse ble man fort kjent med at det ville bli endel prosjekter og oppgaver som skulle utføres og bestås i løpet av året.
Som dere kan se av forrige innlegg er et av dem Freestyle - et annet TAG Teach (among others..).

Jeg fikk godkjent av TAG Teach lærerne våre å dele mitt TAG Teach prosjekt i to deler, samt slå det sammen med de 10 timene jeg skulle utføre TAG Teach.
Jeg valgte derfor å bruke den ene delen av prosjektoppgaven samt 5 timer TAG Teach til TAG Teach av hundefører, den andre til TAG Teach av golfpro og elev.

På begge har jeg ført dagbok som er innsendt til godkjenning (krysser fingrene!), på sistnevnte oppgave har jeg i tillegg filmet en del ettersom mine flinke TAG Teach lærere nevnte at de trengte TAG Teach filmer til å vise på kurser og slikt.

Alt har gått som smurt helt til jeg skulle konventere prosjektfilene til film filer....siden har alt krøllet seg og maskinen har virkelig ikke villet samarbeide. Takket være kompis Jon og gode tips til konventering, ser det endelig ut til at en av filmene er klar!

Snurr film!

torsdag 3. september 2009

Blir rørt av slikt...

Lever litt i "Freestyleverdenen" disse dager - har sett denne før, men nå måtte jeg bare koble den til bloggen. En sjenert tenåringsjente og hennes herlig hund....til å bli rørt til tårer av! 

Se Kate & Gin sin første opptreden på Britain's Got Talent!

"It walks! Backwards!", sitat programleder ;o)

søndag 16. august 2009

Canis intruktørelev samling #4: SØLEN!



Så kom endelig dagen der Zanto og jeg kunne hopp i bilen og vende snuten mot Sølenstua i Engerdal - tenk, en heeel uke med bruks! Weehee :o)
Ryktet ville ha det til at Sognefjellet var vakker, vakker, vakker å kjøre over - og siden vi hadde god tid, bestemte jeg meg for å ta turen dit mens jeg hadde sjansen - tiltross for at det er omvei i forhold til retningen vi skulle til....
Etter knirkekjøring bak en bøtteballett med campingvogner og turister som plutselig stopper midt i en sving for å ta bilder, kom vi oss endelig opp på Sognefjellet og fikk nyte den vakre naturen med en deilig tur. Gjett om vi koste oss glugg ;oD





 


Zanto koser seg på tur på Sognefjellet

Turen videre ned Sognefjellet til Lom gikk veldig fint – men vi møtte dessverre på nye forsinkelser grunnet bilberging mellom Otta og Vinstra, tidsberegningen ble spolert delux, og middag med de andre på Sølen kl 20.00 ble en saga blott.  Endelig på vei igjen, kjørte vi Atne fra Ringebu og over over vakre Friisvegen - det var så utrolig fint der, at vi bare måtte stoppe og gå tur - nok en gang ;o) Vi var uansett blitt såpass forsinket, at vi likegjerne kunne nyte den vakre naturen ressonerte jeg meg frem til :o)


Vel fremme på flotte Sølen Camping fikk vi utlevert nøkkel til hytten vår - eller "hytte" og "hytte" fru blom.
Rom med etasjesenger og lite kjøleskap heter det vel ;o) ^^



   
Herligheten :o) Men man trenger jo ikke stort mer enn en seng å sove i.... 

Mandag morgen var det felles frokost kl 08.00, oppstart trening kl 09.00. I motsetning til tidligere år der det har vært 4 hele dager med rundering, var årets program delt opp annerledes.
Vi ble delt opp i 2 grupper á 7 personer, med 2 dager hver på spor og rundering. Gruppen jeg var på startet med spor mandag og tirsdag, med Morten som instruktør. Etter vi hadde tatt gjennomgang på hver enkelts plan og mål med sportrening, erfaring med spor og sporlegging osv., la vi ut et eget spor som vi siden gikk med resten av gjengen som observatører. Veldig grei måte å gjøre det på!  Utrolig lærerikt å observere de andre, ta notater og skulle gi tilbakemeldinger på både hund og fører i sporet! Ikke uventet fikk jeg tilbakemelding på at det går unna i svingene med Zanto og meg – heldigvis understreket at det var i positiv forstand ;o)
Zanto overrasket nok de fleste med å spore så nøyaktig – selv om han bra fart også i sporet... Vinklene tok han helt fint. Fikk tips om å holde ham mer igjen i linen, og starte ham på sporet enten ved å gå direkte mot sporstart etter vinden, eller rett og slett ved å vise ham sporstart – dette for å unngå at det kan bli en rotete start.
Fikk også gleden av å se de andre gå spor; Kristin og Maya, Åsa og Morran, Kari-Anne og Heidi, Helena og Puma – for noen flinke folk! Bøyer meg i støvet!
Mari og Micke samt Anna Karin og Mix hadde ikke gått spor før, så de fikk vi gleden av å se starte med spor; alt i fra hvordan legge spor (TAG oppgave fra Morten, off kårrs ^^), samt førers oppgave under sporet (unødig å si TAG oppgave fra Morten?) – og ikke minst; den flotte utviklingen på bare 2 dager! Kjempe gøy!
Kari-Anne og Heidi er et kapittel for seg selv! FOR en ekvipasje! Det var vakkert, vakkert, vakkert å se på de to tøttene når de gikk spor. Heidi hadde en stilig variant når hun hadde plukket sporpinnen sin med at hun avleverte på håndtarget til Kari-Anne, snudde seg og gikk vanlig gange tilbake til dit hun hadde funnet pinnen før hun banket snuten ned i sporet igjen – utrolig stilig å se på! 
Kristin og Maya – ikke uventet; kjempe flinke! Man virkelig hørte Maya sin nese jobbe der hun satt den i sporet og jobbet seg fremover. Utrolig artig!
Åsa og Morran samt Helena og Puma går vilt spor med hundene sine, så vi fikk gleden av å se Morran gå et flott viltspor med rådyrskank i enden – kjempe kjekt å se hvordan de jobber, spesielt siden Zanto også går viltspor (blodspor) - i hvertfall i ny og ne da...:o)
Helena hadde hverken skank eller godbiter i sitt spor, men gjett om Puma ikke demonstrerte at dette hadde hun gjort før og gikk på, til hun kom til sporslutt der nammen lå og ventet. Imponerende spor av alle sammen! 






 Kari-Anne og Heidi går krysset spor sammen med Kristin og Maya

I lunsjen fikk vi TAG oppgave på sporlinen – kan jo ikke få heeelt fri av Morten *hehe* - så vi ble delt i ytterligere to grupper der vi skulle skrive TAG punkt for sammenrulling av sporline med instruksjoner.



Åsa TAG'er Kristin i hvordan legge sammen sporlinen med demo


Anna Karin TAG'er Helena i hvordan legge sammen sporlinen, uten lov til å ha demo

Deretter tok Kari-Anne utfordringen og skulle gjøre et forsøk i samme oppgave, men denne gangen ved hjelp av Mortens favoritt; baklengskjeding ^^

Kari-Anne instruerer Anne Karin til å legge sammen sporlinen ved hjelp av baklengskjeding 

Etter lunsj var det påtide med mer spor, denne gang et spor bestemt av Morten i forhold til lengde og belønningsfrekvens i sporet. Jeg fikk i oppgave å legge et spor på 300 m til Zanto med 30-50% belønningsfrekvens. Som sagt så gjort. Liggetid, ca 30-45 min.  Jeg fikk ordre om kun å konsentrere med om 1 ting under sporet og hadde ett TAG punkt; Stam line!
De fleste var nok litt spent på hvordan tjolahopp-tjolahei paret ville ta dette – men gjett da!  Zanto støvsugde sporet, den eneste godbiten han spyttet ut i gjen var den som hadde lagt nede i mosevannet (han prøvde å spise den 3-4 ganger med føyset den ut igjen – fysjom! sa han til alles latter :oD), ellers var det raket for goddis! Han gikk så bra, og til og med jeg fikk masse skryt for flott linehåndtering – jippi, jippi, jippi!
Fikk kjempe flotte tilbakemeldinger fra de andre med-elevene og Morten, som forøvrig syntes jeg var så heldig som hadde en så bra sporhund som støvsugde sporet! Ble så stolt av Zanto’en min :o)
Dag 2 med Morten hadde vi felt søk første ½ del av dagen. Maja og Kristin gjorde en fabelaktig demo av feltsøk for oss - for noen herlige jenter, altså!
Som kjent så sliter jeg enormt med hold fast og apporteringsbiten med Zanto siden han vil enten tygge eller leke med det han skal holde fast eller apportere...sjarmerene....
Fikk et kjempe godt tips av med-elev Kristin som også hadde hatt samme problem i sin tid med herlige Maya – holde gjenstand fremfor munnen til hunden, åpne hånd med godbit, klikke og servere i det sekundet hunden tok gjenstanden i munnen, deretter øke tid gradvis. Hurra, hurra, hurraaaa – det virket! Og av alle ting, så skulle Zanto kun gjøre dette i utg stl att på til, så dermed fikk jeg den litt gratis....vi har en lang vei fremfor oss her ennå, men nå har vi i det minste en vei å gå – har vrengt hodet i frustrasjon på hvordan gjøre dette og prøvd alt mulig syntes jeg, så jeg skal love jeg ble glad for dette tipset!
Etter lunsj fikk vi ny oppgave av Morten – han hadde laget egne oppgaver til hver enkelt ekvipasje – kjempe gøy!
Zanto skulle ha ukjent spor (lagt av fremmed) og det var alt jeg fikk vite. Åsa fikk i oppgave å legge spor for meg, mens jeg la ut et vilt spor for henne. Skikkelig gøy!
Så var tiden kommet til at vi skulle gå Zanto sitt spor – i det vi skulle til å starte oppdaget jeg plutselig Helena og Puma (med løpetid) midt i løypen. Oiiii.....Zanto og jeg fikk beskjed om å gå en liten runde, så skulle vi bli ropt på når det var klart igjen. Ikke bare ukjent spor, men nå altså ukjent OG krysset spor – av høyløpsktispe....herlig.....
Morten, Åsa, Kristin m.fl var med for å se når Zanto og jeg gikk sporet – veldig kjekt å ha flere som observerer og som kan tilbakemelde. Krysningen i sporet hadde visst Zanto ikke latt seg affisere av, og selve sporet?
Spot on – hele veien! Vinkler og alt! Konge!, sitat Morten. Er vel unødvendig å si at jeg var kjempe stolt av Zanto’en min ;oD
Dag 3 og 4 stod rundering med Cecilie på programmet vårt – oiii som jeg hadde gledet meg! (og helt sikkert Zanto også ;oD)

Zanto klar som et FLY til å starte....(bildet er tatt av Helena)

Vi hadde en runde der alle fikk vise hvordan de hadde trent og hva de hadde gjort, før Cecilie instruerte oss videre.  De fleste trodde nok at Zanto var en typisk ”stikkmotor” kar (bånn pinne de første 4-5 slagene så kaputt), men der fikk han jammen bevist det motsatte, gitt.  Zanto fyker som en rakett ut mot figuranten sin, ellevill i nikkasen, på slag 1 som på slag 15 ;oD Han gikk vel minst 20 slag på hver av de 2-3 øktene han hadde – selv om han er tydelig sliten vil han mer! Min lille venn *smask*
Jeg advarte figurantene mine om at han var skarp i nebbet og mer enn gjerne forsynte seg selv, og ba om at de klikket ham på frivillige atferder og spesielt; klikke for at han trakk seg litt tilbake så han ble servert belønning istedefor å forsyne seg selv. I flg figurantene var han ikke skarp i det hele tatt, men ivrig. What?
Må innrømme at når figurantene fortalte at han var verdens enkleste å belønne og en fryd å figurere for, hang gjeipen på knærene....visst er han enkel å belønne – han er jo matvrak – men...men...men....han er jo så rå, så skarp og...og...og....nei, var svaret – han er ivrig, men det kan figuranten styre! Jøss! Gjett om jeg ble glad :o) 
Vår jobb videre blir å trene masse trekant innkalling – av en eller annen merkelig årsak trekker ikke Zanto raskeste vei inn til meg på midtlinjen når jeg roper, men springer fra figuranten inn mot midtlinjen for så å trekke frem til meg.
Flyingsene hans er stortsett flott å se på – spesielt når han passerer meg med kort avstand og går bånn pinne ut på 50 m til figuranten sin.  Cecilie tilgav meg for at jeg ble stående igjen på midtlinjen og se etter ham (skal egentlig trekke frem-frem-frem! når hunden har passert deg på midtlinjen og er på vei ut) et par ganger, da det var riktig så vakkert slag :oD *weehee*
I tillegg ble vi tipset om å gå lange, brede slag slik at Zanto virkelig lærer seg at det er lurt å trekke frem! Tusen tusen takk til Åsa, Kristin, Kari-Anne, Mari og Anna Karin for fabelaktig figurering!  Takket være dem får også Zanto en fantastisk opplevelse med rundering – det er gull verdt å ha dyktige figuranter!
Måtte le av Zanto sånn som han så ut der han sprang fra figurant til figurant, med leverpostei over hele fjeset, under øynene og på hodet – og med et glis som strakk seg fra øre til øret der han fòr forbi meg på midtlinjen.....
 
Leverpostei gutten slår til igjen....hehe...(bildet er tatt av Helena)

Cecilie spurte så greit på slutten av ene runderingsøkten til Zanto når jeg kommenterte at han var sliten; ”Tror du han klarer ett slag til?”....jeg bare: ”Hehe...ja, det kan jeg love deg. Han gir seg ikke før jeg henter ham” – som sagt, så vist.
Da jeg gikk ut for å hente Zanto hos Mari på siste slaget, lå de i mosen og koooste med leverposteien – ”Har ALDRI sett Zanto sånn før! Så sliten, så glad, så rolig og likevel: nam naaaam med belønning!” :o) :o)
Fine Zanto’en min. Gir seg ikke, skal mer mer mer! Men sånn er det vel med aktiviteter som er så knall i padden – da jobber vi som helter, to the bitter end ;oD
Også i runderingen var det nybegynnere – utrolig kjekt å få ta del i start på en runderingskarriere for nye, lovende ekvipasjer :o)
Åsa og Popsy/Morran, Anna Karin og Mix, Mari og Micke samt Helena og Puma/Puzzel var alle fersk i rundering – men OIIIII for en utvikling etter 2 dagers kyndig veiledning og instruksjon av flinke, flinke Cecilie!
Morran til Åsa syntes det var kjekt, men siden hun var sliten overtok Popsy på 10 år. Og hun fikk vist seg frem, hun. Etter snuserunder i starten, datt poletten ned; springe frem og tilbake mlm figurantene for å få nam! Oii, dette var gøy! Tror neppe hun var sulten på middag etter disse dagene ;o)
Anna Karin og Mix – utrolig stilig å se en vakket Setter springe frem og tilbake mlm figurantene og så kjekt som det så ut at han hadde det! Et herlig syn! Helena valgte Puzzel å jobbe med siden Puma var høyløpsk. Puzzel som ligger vegg i vegg i bilen med Puma hadde nesen på så det holdt – og bestemte seg for å inspisere området, før poletten også datt ned her; jøss – kan jeg springe slik frem og tilbake og få klikk + belønning! Kult! :o) :o)
Så var det lille, skjønne Micke-licke som er kommet i puberteten. ”Mor” Mari var bekymret for at han ikke kom til å forlate henne og springe ut til figuranten – men så feil kan man altså ta! Micke fòr som en rakett frem og tilbake – flinke, lille vennen!
I tillegg til gjennomgang av rundering som aktivitet, figurantens oppgave, førers oppgave mm., gikk vi også igjennom melding i rundering (bringkobbel/ hals), flying i melding, lydighet i rundering mm.
Flinke Kristin og Maya demonstrerte baklengskjeding av melding for oss - veldig kjekt!
Som kjent og tidligere fortvilet nevnt, så har jeg problemer med hold fast øvelsen, så dette tenkte jeg skulle bli "interessant" når Zanto skulle holde løsbitt før han fikk gå ut til figuranten sin. Dette skulle baklengskjedes og vi skulle holde kort avstand fra midtlinje og ut til fig (ca 5 m), så fig var mer enn synlig for ivrige Zanto. Begynte med å ha ham på siden og "Værsågod" til fig. Fungerte kjempe bra. Deretter la vi på neste ledd; utgangsstilling før "Værsågod". Gikk også utmerket. Neste ledd etter det; holde bittet i utg stl....jatta....jaggu søren skjønte ikke pillehytten hva det gikk i og holdt som en prins? *kvakk!?* ;oD ;oD
Værsågod er en øvelse Zanto digger, men syntes er sååå vanskeli' - for han må jo "holde seg" helt til "Værsågod" kommer....kjørte kjeden flere ganger - hold fasten ble bare bedre og bedre - tilslutt hoppet han etter løsbittet for å få det så han kunne holde fast i utg stl med kontakt og få sitt "værsågod"! Konge! Dette skal brukes flittig videre - det skal jeg love! *weehee!* :oD
Har forsøkt å ta mange bilder både i spor og rundering, med det er ikka alltid enkelt å hverken huske å ta kameraet med når man går ut - eller å ta bilder når man figurerer...så jeg har ikke fått tatt bilder av alle dessverre - men tror det ble i hvertfall noen skikkelige blinkskudd av de flinke med-elevene mine som jeg fikk tatt bilder av!
Se og bedøm selv :o)

Kari-Anne og Heidi er klar, Cecilie følger med


Heidi skal ta en flying :o)


Heidi i farta!


Kari-Anne og Heidi på overværssøk, Cecilie sjekker vinden



...hmm..tror hun har fig'en sin i naso!

 
















Har deg, har deg! Må ikke tro du kan lure meg bak roten der, Anna Karin!


Popsy syntes figurant Kari-Anne er helt fabelaktig!


Hmm..er du en figurant som kan gi meg klikk + nam? Ikke? Da finner jeg meg en....


Jippi! Jeg fant Anna Karin!


Fant deg igjen Kari-Anne! ;oD


Fine gjengen! Kristin, Åsa, Mari & Helena (Kari-Anne henter hund)


Skjønne Micke er klar som et fly for å jobbe...men hva driver de andre på med? ;oD ;oD


Mari, Micke og Kari-Anne

****************************************************
Dag 5 og 6 var det en herig overraskelse som stod på agendaen; kurs med Maria Hagström!
Jeg har hatt den gleden av å være på kurs med henne tidligere, men da var Zanto 6 mnd og nyoperert så vi kunne ikke gjøre noe. Men det var virkelig interessant å se alle de andre jobbe og trene, under kyndig veiledning og instruksjon av supre Maria.
Les mer om Maria og alle hennes meritter (SM i både lydighet og bruks, skal gå VM for Sverige nå...), gode artikler og flotte treningstips på hennes side;  http://www.skogsborg.net
Fredagen hadde vi om de forskjellige momentene samt belønningsplassering, aktiv/ passiv belønning mm. Maria legger stor vekt på lek og at man skal ha det GØY med hunden - få interessen slik at hunden vil gjøre ALT for belønningen sin og "tigger" etter å få den.  Hunden skal kunne ta både rolige og aktive belønninger - det er viktig å holde balansen mellom disse, så det ikke vipper for mye over på den ene eller andre siden.
Maria pratet også om dette med å bestemme seg for hvordan en øvelse skal se ut tidlig i starten av innlæringen. Hvilken holdning/ attityde vil du ha, hvordan skal hunden bevege seg, posisjon osv. Dette er også viktig i bli øvelser og f.eks. fellesdekk. Skal hunden ha "vanlig" dekk, ha rumpen ned på siden, ha flatdekk osv.
Gjør bli posisjonene til en super gøy lek; blir hunden i posisjon -> MAX belønning og super gøy!
Tenk på at du ikke gir verdi i å ha forbud på å flytte på seg, men lær heller hunden at verdien i å være med deg og bli i posisjon er MYE mer lønnsomt. Smart sagt!
Maria tipset også om at man ikke bør trene fellesdekk før man vet at hunden kan bli liggende med forstyrrelser, avstand osv. Ha kontroll på omgivelsene og hunden din, så du kan avbryte eller belønne i forhold til forstyrrelsen rundt. Med andre ord; jobb mye med forstyrrelser så hunden nesten blir ennå mer intens i sin bli-posisjon før fellesdekk introduseres.
Tenk også igjennom hva du vil ha i Fri ved fot øvelsen; bra kontakt, god attityde osv. Om ikke du har et bilde på hvordan det skal se ut i den øvelsen du trener på, så kan du heller ikke trene dette inn....nok en god replikk fra Maria.
Ettersom vi var 14 stk på kurset, ble vi delt opp i grupper på 2 og 3, der vi jobbet sammen på ønsket øvelse innen de emnene vi hadde vært igjennom. En og en hund var i aktivitet, mens resten av gruppen observerte og gav treningstips.
Lørdag var det gjennomgang på få opp fart i øvelser og momenter, kjeder i konkurransetrening, samt at vi fikk trene på inngang til konkurranse med kommandant og full pakke. Utrolig nyttig, interessant og spennende!
Jeg kunne bablet i all evighet om denne fantastiske uken på Sølen som ble avsluttet med en kanon bra kurs med Maria Hagström, men skal heller avslutte med ennå noen flere bilder fra lørdagens trening.

En spent gjeng følger ivrig med i Maria sine teoritimer


Anna Karin og Mix


Christine og Basso med observatørene Lillian og Åsa


Simen og Oliver i full galopp!


Demo av Lotta og hundens hennes i bli-øvelse


Zanto og "mor"


Åsa og Morran


Kari-Anne og Heidi, Hilde er kommandant


Hilde og Saga, Maria er kommandant


Åsa og Popsy


Lillian og Bayla


Helena og Puma med observatørene Kristin, Maria og Mari, Christine er kommandant


Hilse og Saga, med Åsa som kommandant


Anna Karin og skjønne Mix

Min første erfaring med Sølen kan bekrefte alle uttalelser jeg har hørt; Fantastisk spor og runderingsterreng - drømmer meg helt vekk om slike "tilstander" i Bergen..sukk..kan vel ikke få pose og sekk nei...
Appell banen var også et kapittel for seg selv - men det er jo godt synlig på bildene :o)
Tenk om vi kunne hatt slike treningsforhold her da! Oii....*drømme drømme*

mandag 3. august 2009

Endelig trening igjen!

Sommertid er ikke alltid tilsvarende med treningstid - i hvertfall ikke i denne gården... i år har det vært fylling av containere etter mange års renoverings prosjekter, planering av hagen og endelig få det litt "skapelig" utenfor døren som har stått på agendaen og blitt prioritert. Ettersom man er prisgitt den hjelpen man kan få og når hjelpen kan stille - så har det blitt mest jobbing i hagen...men selvsagt deilige turer i skog og mark hver dag. Nikee har vært på besøk en ukes tid også, så det har ikke akkurat vært late dager med 2 stk "party-flatter" i hus ;oD

Zanto forguder Nikee, Nikee på sin side kan nok tidvis styre sin begeistring for en ellevill jypling med energinivå på størrelse med en Duracell kanin tilført noen ekstra volt...men sammen er de bare et radarpar og utfyller hverandre på godt og vondt. Der Nikee er rolig og avbalansert, kan Zanto ta fullstendig av - og motsatt. Kunne vel ønsket meg generelt sett at det var litt jevnere, men samtidig så elsker jeg jo når de er kreative og finner på ting - hunder med "gnist og glimt" i øyet :o)

Så skal jeg selvfølgelig innrømme at det er en liten baktanke med hagen og at det smies mens jernet er varmt; da får vi MYE bedre plass til trening fremover - ja, når hagen en gang blir ferdig ;oD *thi-hi!*

Litt trening har det selvsagt blitt - mest Freestyle øvelser og posisjoner. Jeg har bl.a. terpet på at Zanto skal kunne gå mellom bena, gå igjennom bena eller gå i 8 tall mellom bena osv., uansett om jeg beveger på dem når jeg står i ro, "slider" bort over gulvet, krysser dem...eller hva jeg nå skulle finne på med disse bena ;o)  Har så vidt også trent på "frys i posisjon" på noen av disse, men her har vi ennå litt igjen før det er i boks. 

Har også trent litt ala "værsågod" når vi har vært på tur i skogen, der hundene har måtte stå igjen oppe på stien mens jeg går alene ned siste stykket, før de får "værsågod" til å springe alt de kan ned mot meg. Kjempe morsomt! Så ut som de også digget den leken - stoppet frivillige opp gang på gang på vei nedover stien og kikket spent på meg "Kommer den gøye leken nå eller? Ikke...hva med nå da?" *hehe* For Nikee sin del har det ellers blitt mest "gå pent i bånd" trening og fokus trening - merker at det er en stund siden vi trente sammen, gitt! Men OIII så gøy han syntes det var - han var helt ellevill i nikkasen, måtte le av iveren - skjønne Nikee gutten! :o)

Zanto har blitt belønnet for frivillig å gå bak meg i skogen med tanke på fremtidig transport av figurant inn til midtlinjen i runderingen. Det er jo ennå et stykke frem til - men hvorfor ikke gripe atferden når den tilbys frivillig og forsterke den alt nå? Foreløpig er det jo bare jeg som går foran ham - i runderingen blir det jo figuranten, men alt til sin tid - carpe diem, eller seize the moment, sier nå bare jeg :o)

Runderingstrening har det forøvrig vært magert med i sommer - naturlig nok siden de fleste er på ferie i juli måned. Har dog grublet på en ny belønningsmetode som må testes ut.... For Zanto er det sterkt å finne figuranten, han er så "høy" når han finner dem at han kan bli noe skarp i nebbet når han skal ta i mot godbiter. Ikke bra - selvsagt! Det bunner naturlig nok i at jeg sannsynligvis ikke har trent godt nok på "ta pent" fra han var liten av, deretter generalisert og overført til andre enn meg som gir. Stortsett tar han fint - men som sagt når han er så "høy" og giret, så er "ta pent" rullegardinen komplett nede.  Jeg har vel heller ikke vært helt klar over at han kan bli så voldsom - når jeg har spurt så har det vel blitt tøyset litt vekk, eller jeg har fått tilbakemeldinger som "vet hvordan retrieverne er". Heldigvis har vi rundert med noen damer som har tilbakemeldt når jeg har spurt at han blir skarp, så på siste runderingsøkt som vi var med på sist måned, fikk derfor figurantene med seg t-skje og boks med leverpostei, slik at dette kan styres langt bedre - og uten at noen får en tann eller noe slikt på fingrene om han skulle bli så over-ivrig og uhellet være ute.  Jeg må selvsagt jobbe med dette og overføre det til runderingen, og er i gang med trening på det - men håper det kan være en grei løsning til rullegardinen hans "letter" på seg og "ta pent"sitter også der. På midtlinjen tar han langt penere i mot godbit enn ute "i feltet", så det er ikke over hele fjøla dette skjer.

Har også grublet på om selve belønningen bør gjøres på stikk motsatt måte enn det vi har gjort til nå; i stedenfor at det er lek, tjo-hei og jaktlek etter godbit og slikt, så kanskje han heller skal få kjempe rolige figuranter som koser, snakker rolig, stryker og gir godbiter...kanskje det kan roe ham litt ned så han ikke blir "høy" på jaget etter godbiten i tillegg til å være "høy" på å lete og finne figurantene?

Jeg testet det litt ut i dag når vi trente - holdt godbit lang ned (så ikke han må strekke halsen for å hente godbiten, men heller tilnærmet bøye hodet), satt på huk, susset på ham, klappet og strøk langs munnviken. Zanto? Han logret, og logret, og logret og logret....så ut som han koste seg glugg :o) Sa "AU" og tok hånd med godbit bak ryggen om han ble hardhendt, ventet noen sekunder før jeg tok den frem igjen og fortsatte med rolig prat, kos, susser og masse nam. Så ut som om det virket - men det er jo ikke testet i runderingen, så jeg aner jo egentlig ikke....og der er helst der problemet oppstår....  Har vært figurant for en del hunder etterhvert, Zanto er ikke på langt nær den værste jeg har vært borte i - men det er jo heller ikke et mål å trakte etter. Han må lære seg å ta pent, selv om han er så giret at han nesten besvimer av lykke.

Hvorfor jeg ikke har grepet fatt i det før kan jeg i grunnen ikke svare så godt på, annet enn det ikke har vært så mye rundering siste 3-4 mnd og det stortsett er jeg som trener med ham og belønner - og da tar han fint (med unntak av en og annen gang når han er over-ivrig)...selv om det selvsagt ikke er en unnskylding, heller en dårlig forklaring...

Ellers så har vi for første gang siden kurset i vinter gått blodspor - yey! :o) Hadde ca 30-35 minutters liggetid, rundt en 100 m (er sååå dårlig på dette med beregninger...) med vinkler og hjorteskank i enden. Høy frekvens på blodet i sporet siden det er så lenge siden sist. Mister "Eg-har-en-jobb-eg-skal-gjøre-i-rasede-fart" stakk i Zanto, og han satt av sted....noe rotete og unøyaktig sporing - men overraskende nok fikset han vinklene selv om det ble litt sånn "weeeheeee" i svingene, og skanken sin fant han óg. Skal love han var fornøyd.  Skal legge nytt blodspor i morgen - rundt samme lengde, 1-2 vinkler, lett terreng - kanskje han konsentrerer seg bedre da?

I dag hadde vi i tillegg gått tur, lekt, trent litt og slikt før sporet, så alt skulle vel i utgangspunktet ligge tilrette for at han skulle spore noe roligere og mer nøyaktig enn det han gjorde...sporet var heller ikke noe komplisert spor - rette linjer med liten vinkel her og der...trodde jeg....men i og med at det er såpass lenge siden, så kan det nok være at kriteriene var satt for høyt fra min side.....eller kanskje jeg har oversett noe i spor-trenings-biten, eller glemt noe vesentlig? Uansett blir jeg evig taknemlig for tips :o)

Må også sette fokus på GF'er og LP øvelser igjen. Apportering har jeg latt ligge en stund siden Zanto har vært i modus "tygge på alt som kan tygges på, spesielt det som er av type tre aktige greier".... - En modus han fremdeles er i...tydeligvis...*sukk*. "Hold fast" øvelsen er kjempe fin, men i det han skal plukke fra bakken så er han helt "tygge tygge tygge TYGGE" og "nænænænææ nææænæææ" , så jeg har flyttet klikket super langt frem og til at jeg klikker i det han gaper over gjenstanden og i det sekundet han faktisk bærer og holder fast. Da er det juhu og belønning. Deretter må jeg gradvis bare flytte klikket lengre og lengre, til han tilslutt faktisk kan komme inn til meg med gjenstanden uten å leke "TYGGE" leken - eller den ellers så sjarmerende "Kom og se om du kan taaaaaa meg - ædda bædda æææædda!".

Det verste med sistnevnte lek, er at han har sånne utrolig vittige krumspring og hopp at jeg må virkelig ta meg sammen for ikke å le skikkelig høyt av ham. Vil jo ikke forsterke det....men har nok sikkert gjort det på et vis, siden han fremdeles gjør dette. Skal dog sies at det ikke er på langt nær slik som det har vært, men så har jeg vært veldig på å "overse" gjenstanden han bærer på og heller belønner og roser at han kommer bort til meg - om jeg da i tillegg får en avlevering i hånd er det jackpot og max belønning på alle kanter og kroker ;oD  Kanskje ikke det mest strategisk korrekte måten å gjøre det på, men det har nå bidratt til at han i hvertfall kommer bort til meg med gjenstanden i munnen i motsetning til å stoppe en meter eller fire i fra, og for så å pigge av sted i krumspring-dansen sin....tilrettelegging og tilpassing av miljø og trening for størst mulig suksessrate, er det vel det heter så fint ;oD

Snart er det Sølen - gleder med så enormt! Har hørt så mye flott fra andre som har vært der før, så for meg og Zanto som elsker friluftslivet så bør det vel da tegne til å bli en bra uke? Håper det :o) Kan jo bli nooooe interessant å trene feltsøk med en pillehytt som; 1. aldri har trent feltsøk før og 2. ikke nødvendigvis avleverer.....

Uansett er hele gjengen fra instruktørelev kullet der - og de er det jo alltid kjempe gøy å treffe igjen! En herlig gjeng - jeg er så heldig som får oppleve dette året sammen med dem og bli kjent med dem :o) For ikke å snakke om å bli kjent med noen av de andre som alt er godkjente instruktører som man ellers bare hører om eller leser bloggen til - og beundrer ;o) Weeeheee ;oD *bitt av Zanto-basillen..kniiis :oD*

lørdag 18. juli 2009

Så ble Zanto stukket også..og spiste eggeskall...

Forleden skrev jeg bla a om vepsebolet som hadde okkupert deler av inngangspartiet på huset, og min "kamp" for å få bukt med dem.Etter selv å ha blitt stukket og fått rimelig heftig reaksjon på stikket, så har jeg nå langt bedre forståelse for dem som skriker/ hyler og "okker" seg for et vepsestikk - for det er faktisk grabarlig vondt...på meg verket det i 2 dager til langt opp i skulderen, fingen så ikke klok ut giga stor, rød og oppblåst som den var....

Så, med to logrende hunder rundt en hissig skare av veps (hadde Nikee en liten uke), lærer man etterhvert et par ting...... Vi kan jo starte med logrende hunder ved et vepsebol....ikke lurt! De er ute etter å kverke det som "eier" den halen som logrer - og svermer rundt dennes kropp....lite sjarmerende å plukke hissig veps som har mord i øynene ut fra pelsen til en hund som hopper, spretter og danser av sted - fremdeles uvitende om at det er mindre kult å bli stukket.

Så ble to logrende hunder redusert til én - som om det ble så mye bedre når denne ene (Zanto...) er lang og tynn, svimete som få, og danser rundt uansett - når som helst og hvor som helst... ;oD Etter flere dager med akutt redning av "få vepsen ut av pelsen før den stikker" prosjekt - rakk den dessverre å stikke Zanto. På øret.  Og til de som ikke visste det - som meg - veps kan stikke flere ganger! Det er bien som stikker 1 gang og dør, ikke vepsen....!

Ettersom jeg nesten mistet Max som 1,5 åring etter vepsestikk (5 minutter senere til vet, så hadde han ikke overlevd!), så er jeg rimelig påpasselig med å følge med om det er allergiske reaksjoner.

Zanto hovnet litt opp, men langt i fra som en allergiker ville ha hovet opp (innen få minutter vært veldig hoven), så etter å ha diskutert med akuttveterinær på vakt, ble vi enige om at allmenntilstanden, farge på tunge, blikk osv. var så pass bra at det ikke var fare på ferde :o)

Zanto var tufs og syntes dette var en mindre kul erfaring - veldig skvetten for alt som bevegde seg i luften - og ville helst ikke ut av huset i det hele tatt. Taakar lille stump....

Morningen etter ville han fremdeles ikke ut, men jeg klarte tilslutt å overtale ham til å henge med for en liten tissetur...så skjedde det igjen. Nok en veps - denne gang ble han stukket på siden....#¤%&#¤%"#¤!

Heldigvis ingen store reaksjoner denne gang heller - phu! Siden det var andre vepsestikk på under 12 timer, ringte jeg vet for å sjekke om det kunne være farlig og fremprovosere allergiske reaksjoner, men ettersom de ikke viste seg innen få minutter mente de at en dag med masse ro var lurt. Som sagt så gjort. Zanto var veldig lei seg og syntes livet var nokså bånn i bøtta, så for å trøste litt (eller rettere sagt, lette litt for min dårlige samvittighet), fikk han ligge på teppet i sofanen sammen med meg... :o) *hysj, ikke si det til "far" i huset...kniiis*

   

Skal love Zanto var lykkelig når han våget seg utenfor døren og skjønte at vepsen var borte (Heia Rentokil!) - han fór rundt og var bajas delux, så nesten ut som han jublet, lo og smilte om en annen :oD  Herlig :o) Dagens lille "moralpreken": vær forsiktig i sommervarmen - pass på hunden også, - og se opp for allergiske reaksjoner mot vepsestikk! Tabelettene mot hoggorm bitt kan også brukes ved allergiske reaksjoner på vespestikk, om ulykken skulle være ute...og husk at ved allergiske reaksjoner skal alltid veterinær kontaktes også....

Ellers, så er "dagens siste" fra Zanto; spise eggeskall....hele sådan....arg! At ikke den hunden kan skjønne at han ikke kan putte alt i nebbet?! *grynt*

Eggeskall er som kjent skarpe når de knuses, så etter kort prat med veterinær (takk og lov for at man får hjelp via tlf - ville ha vært på fattighuset forlengs med Zanto om ikke..hehe), var rådet å gi ham hermetiske asparges da de smører tarmene og hjelper til så det ikke skal sitte seg fast, men skli ut sammen med...ja...det andre, for å si det slik ;o)

Så sånn går no dagan med matvraket...lenge siden han har bøttet innpå "alternativ mat"...var nesten begynt å tro at han hadde sluttet med det, men den gang ei....selv om det tidvis kan gi frustrasjon (om han har spist noe "mindre lurt", for å si det slik - så har det jammen blitt mye latter av denne karen og hans glupskhet også :o)

Alt i alt er jeg bare kjempe happy for at han er så glad i mat som han er - så vi får ta det meste med et smil og godt humør (og så lenge det går så bra som det gjør! Kryss i taket!) :o)

Blogger templates made by AllBlogTools.com

Back to TOP