Så ble Zanto stukket også..og spiste eggeskall...

Forleden skrev jeg bla a om vepsebolet som hadde okkupert deler av inngangspartiet på huset, og min "kamp" for å få bukt med dem.Etter selv å ha blitt stukket og fått rimelig heftig reaksjon på stikket, så har jeg nå langt bedre forståelse for dem som skriker/ hyler og "okker" seg for et vepsestikk - for det er faktisk grabarlig vondt...på meg verket det i 2 dager til langt opp i skulderen, fingen så ikke klok ut giga stor, rød og oppblåst som den var....

Så, med to logrende hunder rundt en hissig skare av veps (hadde Nikee en liten uke), lærer man etterhvert et par ting...... Vi kan jo starte med logrende hunder ved et vepsebol....ikke lurt! De er ute etter å kverke det som "eier" den halen som logrer - og svermer rundt dennes kropp....lite sjarmerende å plukke hissig veps som har mord i øynene ut fra pelsen til en hund som hopper, spretter og danser av sted - fremdeles uvitende om at det er mindre kult å bli stukket.

Så ble to logrende hunder redusert til én - som om det ble så mye bedre når denne ene (Zanto...) er lang og tynn, svimete som få, og danser rundt uansett - når som helst og hvor som helst... ;oD Etter flere dager med akutt redning av "få vepsen ut av pelsen før den stikker" prosjekt - rakk den dessverre å stikke Zanto. På øret.  Og til de som ikke visste det - som meg - veps kan stikke flere ganger! Det er bien som stikker 1 gang og dør, ikke vepsen....!

Ettersom jeg nesten mistet Max som 1,5 åring etter vepsestikk (5 minutter senere til vet, så hadde han ikke overlevd!), så er jeg rimelig påpasselig med å følge med om det er allergiske reaksjoner.

Zanto hovnet litt opp, men langt i fra som en allergiker ville ha hovet opp (innen få minutter vært veldig hoven), så etter å ha diskutert med akuttveterinær på vakt, ble vi enige om at allmenntilstanden, farge på tunge, blikk osv. var så pass bra at det ikke var fare på ferde :o)

Zanto var tufs og syntes dette var en mindre kul erfaring - veldig skvetten for alt som bevegde seg i luften - og ville helst ikke ut av huset i det hele tatt. Taakar lille stump....

Morningen etter ville han fremdeles ikke ut, men jeg klarte tilslutt å overtale ham til å henge med for en liten tissetur...så skjedde det igjen. Nok en veps - denne gang ble han stukket på siden....#¤%&#¤%"#¤!

Heldigvis ingen store reaksjoner denne gang heller - phu! Siden det var andre vepsestikk på under 12 timer, ringte jeg vet for å sjekke om det kunne være farlig og fremprovosere allergiske reaksjoner, men ettersom de ikke viste seg innen få minutter mente de at en dag med masse ro var lurt. Som sagt så gjort. Zanto var veldig lei seg og syntes livet var nokså bånn i bøtta, så for å trøste litt (eller rettere sagt, lette litt for min dårlige samvittighet), fikk han ligge på teppet i sofanen sammen med meg... :o) *hysj, ikke si det til "far" i huset...kniiis*

   

Skal love Zanto var lykkelig når han våget seg utenfor døren og skjønte at vepsen var borte (Heia Rentokil!) - han fór rundt og var bajas delux, så nesten ut som han jublet, lo og smilte om en annen :oD  Herlig :o) Dagens lille "moralpreken": vær forsiktig i sommervarmen - pass på hunden også, - og se opp for allergiske reaksjoner mot vepsestikk! Tabelettene mot hoggorm bitt kan også brukes ved allergiske reaksjoner på vespestikk, om ulykken skulle være ute...og husk at ved allergiske reaksjoner skal alltid veterinær kontaktes også....

Ellers, så er "dagens siste" fra Zanto; spise eggeskall....hele sådan....arg! At ikke den hunden kan skjønne at han ikke kan putte alt i nebbet?! *grynt*

Eggeskall er som kjent skarpe når de knuses, så etter kort prat med veterinær (takk og lov for at man får hjelp via tlf - ville ha vært på fattighuset forlengs med Zanto om ikke..hehe), var rådet å gi ham hermetiske asparges da de smører tarmene og hjelper til så det ikke skal sitte seg fast, men skli ut sammen med...ja...det andre, for å si det slik ;o)

Så sånn går no dagan med matvraket...lenge siden han har bøttet innpå "alternativ mat"...var nesten begynt å tro at han hadde sluttet med det, men den gang ei....selv om det tidvis kan gi frustrasjon (om han har spist noe "mindre lurt", for å si det slik - så har det jammen blitt mye latter av denne karen og hans glupskhet også :o)

Alt i alt er jeg bare kjempe happy for at han er så glad i mat som han er - så vi får ta det meste med et smil og godt humør (og så lenge det går så bra som det gjør! Kryss i taket!) :o)