Hundetrening og litt til :o): Hete hunder, dårlig sporlegger....

I helgen har jeg vært hjemme (wow!) og ikke hatt planer fra tidlig morgen til sen kveld - for første gang på det jeg kan huske! Herlig :oD Dermed ble min favoritt aktivitet utført; gå deilig fjelltur med glade hunder :oD Lånte oss Nikee for helgen - en ellevill reunion blant 2 og 4 beinte på fredda'n ...hehehe....men det er jo ikke så rart når det er såååå lenge siden sist! Har dårlig samvittighet for all trening vi burde ha gjort, men siden slike helger er nokså sjelden i denne gården så ble dette altså lørdagens pri nr 1 - angrer ikke ett sekund! - SOM vi koste oss i solen, hundene badet og styrte på, og fikk løpe løs stortsett hele tiden :o) Lykken var nokså komplett ;o)

Senere på dagen var det nok en liten tur og baderunde - var jo så varmt! - til stor glede for Nikee og Zanto som gråt i bilen da de skjønte at de skulle få bade nok en gang ;o) Etterpå var det grillings og mini økt med klikkeren - begge to klar som noen FLY - kanskje ikke så rart med kyllingfilet som belønning... ;oD *take note for later - perfect treat! - de er villig til å gjøre det meste for litt kyllingfilet, gitt ;oD*

Søndagen opprant med sol, sol og sol - tiltross dystre spådommer om overskyet og regn - så da ble det selvsagt nok en deilig tur på hundene og meg. Senere på ettermiddag/kveld bestemte jeg meg for å legge ut hver sitt spor til dem - det er alt for lenge siden både Zanto og Nikee har gått spor, så det var virkelig på høy tid.

Plasserte dem i bilen og planla hvor sporene skulle gå, at de skulle ha variabelt underlag, krysse grusvei/asfalt med masse tråkk, vinkler av variabel art ("vanlig" vinkel og trekant vinkel) osv., godbit i max hvert 10.de spor med unntak av etter vinkel og da spes trekant vinkel - her skulle godbit legges noen skritt før vinkelen og litt etter, slik at sporet ikke ble "avbrutt"/ "krysset"før selve vinkelen (om det var forståelig forklart...)- og i enden; en leke som vi virkelig skulle herje med og lage halloj rundt...Japp, japp. Planen var klar, hundene grylte etter å få jobbe i bilen - så her var det bare til å sette i gang.

Var ikke helt fornøyd med sporet til Zanto når det var lagt - avslutningen ble helt tullete og ikke som jeg opprinnelig hadde tenkt (hadde tenkt å avslutte sporet oppover en bratt skråning som går over i asfalt/ fortau på toppen) - skråningen var MYE brattere enn jeg hadde trodd, så dermed ble det sånn "Oi la meg bare komme meg opp her i det hele tatt" som ble pri 1, og sporet deretter....jaja...får ta det som en utfordring, fant jeg ut.

Nikee sitt spor trodde jeg var helt fin-fint, tok ham ut av bilen og gikk vinkelrett mot sporstart for å se om han tok sporstarten på egenhånd. Det gjorde han så det holdt ;oD

3 minutter senere var rotet i gang.

Selve starten på sporet og de første 20 m eller så var kjempe fine, så boblet det over for hunden komplett. Han ble mer og mer trigget av å gå sporet, ble mer og mer unøyaktig, høyere og høyere tempo - og x-antall runder rundt røtter, grener, busker, kratt - og ellers alt som kan gåes rundt i ring og lage komplett kaos med sporline. Stilig.

2 vinkler gikk superbra - 2 fòr han rett forbi (var da blitt for het, rett og slett) - men klarte utrolig nok å hente seg inn igjen, følge vinkelen og avhoppet. Grusveien som sporet skulle krysse var intet problem - og det var jo kjempe fint. Slutten på sporet var bare rot og virrvar, burde nok ha avbrutt hele greien, men siden det vare bare noen meter igjen (en vinkel og 4 m ca) til sporslutt, så lot jeg det gå.

Lettere kokt i knollen selv, ble Nikee plassert i bilen. Nå var det Zanto sin tur. Et par dype åndedrag før hans tur måtte til ;o)

Han startet også SUPER BRA på sporet sitt, tok trekant vinkelen overraskende bra, gikk på gjennom kratt og busker - og begynte kaoset.....surret seg rundt og rundt, bånn pedal i sporet og "aste" seg selv med å gi på....dermed ble det unøyaktig sporing og tull - kjente jeg begynte å bli lettere overhetet i knolten selv, så jeg stoppet ham opp (han hang fast uansett - hadde jo surret seg x-antall ganger rundt noen busker, greiner, trær og røtter - kaos i linen), og gav ham en liten pause før han fikk starte igjen. Gikk mye bedre! :oD

Smilet var begynt å bre seg nokså stort over ansiktet igjen - da ordtaket "Selg ikke skinnen før bjørnen er skutt" fikk bevist seg selv: tempoet økte og økte, intensiteten i sporingen hans ble sky-high, og tiltross for farten han satt inn - så fikset han faktisk vinklene og avhoppet tilfredstillende bra.

Problemet ble vel å følge ham opp den bratte kneiken på slutten av sporet når han jaget på som om jeg skulle vært fanden som kom bak ham...holdt ham ørlite igjen i linen for å roe ham ned litt og få bedre rytme og fart i sporet - men jeg tror ikke oksen merket fluen....

Fjeset mitt var vel nærmest oransje for å prøve å holde tritt - tror jaggu meg jeg svelgte en mygg underveis også - Så dette var formidabel suksess..........

Etter å ha tømt mine lunger for ¤%&"#¤ og diverse andre gloser som sarte ører aldri må høre, så gikk jeg gjennom sporene en gang til, oppi hodet. Første jeg oppdaget var at jeg må ha gått i en annen verden når jeg la Nikee sitt spor - for det endre ikke slik jeg hadde planlagt....

Så kanskje det ikke bare er "hete hunder" av og til - kanskje det er også er dårlig sporlegger?

*host, hark bannade mygg*

Ja ja - dette var jo erfaring å ta med seg og dra nytte av - inntil jeg klarer å plassere "nytten" i knolten *hmm...litt frustrert ennå kanskje?* kan disse bildene nytes av to skjønne karer med hete...neser..?...nytes ;oD