Nattevandring og en annerledes runderingsøkt...

Etter en koselig kveld med venner, tutlet Zanto og jeg tur i stille fallende snø (ikke det at snøen bråker sånn ellers, men det var en spesiell stemning...ala intro'en til "Jul i skomakergaten"), til lys fra funklende gatelykter og en tysstnad som var herlig - kun avbrutt av Zanto og mine skritt i snøen....Enkelte ganger MÅ man bare ut og tutle litt når det er slikt vær - denne gang var en av dem....herlig :o)

Sant det ser litt koselig ut med nattevandring...og se så koselig med snøen som faller så stilt og fint..... :o) Søndager er vanligvis forbeholdent runderingstrening, men denne helgen har det vært høy aktivitet på andre hold, utstilling og LP konkurranser m.m., så dermed ble dagens trening kansellert. Syntes det var litt dumt, siden jeg har startet mitt lille runderingsprosjekt med Zanto og hadde til og med laget med plan på hva jeg skulle ha fokus på denne gang.....( ! ) ;o), men jeg er ikke alltid tapt bak en låvedør, så dermed ble forsterkningene kalt opp, med fristelser som "tante har mer kake igjen..." og slikt ;o)

Mine to vidunderlig herlige små nevøer (5 og 3 år) ville mer enn gjerne gjemme seg for Zanto, klappe og gi pølsebit når han fant dem - så dermed anla vi en liten plan.

Først øvet vi litt der det var åpent og synlig, før de selv fikk velge gjemmested (med litt tips på hvor det var lurt å gjemme seg...;o)). Zanto syntes det var super moro å rundere på ungene og min søster, og min lille nevø på 5 år var bare rå! Han var "figurant" helt alene flere ganger og imponerte stort!

Han gjemte seg bak trær og knauster, klappet og roste Zanto når han fant ham, gav ham godbiter, før han reiste seg opp og stod musestille så Zanto snudde seg og sprang inn til meg på midtlinjen. Imponerende!

Lillebroren ville ikke værte noe dårligere, så dermed ville han gjemme seg sammen med storebror en gang i stedenfor mamsen sin.....hehehe...

Noen som finner to små snotter som gjemmer seg på bildet?

"Eg fant dåkkar!"

Zanto syntes tydeligvis guttene var super flinke å gjemme seg, så når vi var "ferdige", så tutlet han hakk i hæl på dem - sprang bort for å sjekke stå'a om de ramlet i snøen, og var så flink, snill og god med dem. Som alltid :o)

God trening for både 2 og 4 beinte rakkere dette her :o)

Min nevø på 5 år har et godt grep om Zanto og trening - full kontroll på ham og full ro. Tante aner en dyktig Canis gutt i emning ;o)

"Tante, kan jeg få spørre Zanto om å gjøre noe og så gi ham nam når han gjør det?"

"Klart det - har du bestemt deg for hva du vil han skal gjøre?"

*nikk til svar*

"Da må du stille deg opp og be ham om å gjøre det du tenkte".

Som sagt så gjort.

"Dekk!" kommer det fra en herlig barne stemme med overraskende bestemt men vennlig tone. Zanto klasker i dekk så albuende dunker i gulvet.

"Fliink Zanto - her er nam til deg".

The end. :o)